Kommunikasjon er ikke enkelt, og tolkete samtaler foregår i flerkulturell kontekst. Dermed kan det lett oppstå misforståelser mellom parter. I dette innlegget skal vi fokusere på forhold som kan avhjelpes av tolken og tolkebrukeren. Vi skal først se på et eksempel fra retten.

I sin dommerblogg, skildrer Rune Lium et rettsmøte slik:

“Parten var veldig opptatt av å forklare om sine helseproblemer. Han hadde problemer med underarmen. Den gikk ut hele tiden. Jeg spurte om han mente at den gikk ut av ledd. Ja, det gjorde den. Den gikk ut hele tiden. Det er veldig problematisk og smertefull å gå på do. Han måtte 20 minutter før hvert dobesøk smøre på salve. Jeg begynte å ane uråd, og ba ham om å utdype hvordan underarmen skapte problemer under dobesøk. – å nei, det var ikke underarmen, men tykktarmen”. [1]

Nå skal vi ikke dømme denne tolken for hardt. I realiteten kan alle tolker innrømme at de har vært skyldig en slik” feil tolking” minst en gang i løpet av karrieren, inkludert meg selv.  (blogger, Karadag). Det skyldes at språk slutter å være kommunikasjonsmiddel, og blir mer eller mindre til et arbeidsredskap for tolker, og dermed hender det at hjernen blander sammen ord som ligner på hverandre.

Under et oppdrag skulle jeg beskrive et kunststykke og sa” Dette er trykk-kunst. Motivene ble laget ved hjelp av en spesiell vaffel. – vaffel? ble jeg spurt. – å nei, tolken mente gaffel”. Veldig flau opplevelse, særlig hvis det er mange som hører på og du sier det i mikrofon. [2]

Hvis tolken eller tolkebrukeren oppdager misforståelse under en samtale, kan det løses på flere måter. Å be tolken å utdype eller gjenta det gale ordet er en måte å gjøre det på. Videre kan misforståelsen skyldes kulturforskjeller i måten man sier ting på, med andre ord bruk av metaforer og ordspråk. Tolken er kulturinformant om og kyndig på sitt hjemlands kultur og denne rollen kan påtas av tolken ved eget initiativ. La oss sette dette i en kontekst.

Pasienten sier” jeg har vondt i hjerte”. Legen undersøker, men ingen feil. Man kan spørre om vondt i hjerte kan bety noe annet i deres kultur f.eks. være trist eller å ha kjærlighetssorg, Tolken kan konstatere dette veldig kort uten å legge til egne begrunnelser. Det holder f.eks. med”ja, hun er trist”. Ikke legg til” hennes mann døde forrige uke så hun sørger over ham”. [3]

Et annet eksempel kan f.eks. være det ikke-norsk-talende kunde sier” han er som min lever (organ)”. Det kan spørres om det er en metafor og om det finnes en ekvivalent på norsk eller en forklaring. Tolken, hvis han behersker, kan tolke det som f.eks.” han er mitt hjertebarn”.

Tolking er en krevende profesjon. Derfor er det viktig at tolk og tolkebruker samarbeider godt.

Kort oppsummert kan tolkebrukeren unngå misforståelser ved å:

  • Stille spørsmål f.eks. ”gikk underarmen ut eller armen ut av ledd?”
  • Gjenta det gale ordet eks. ved hjelp av en spesiell ”vaffel”?
  • Spørre om” uttrykket” betyr det samme på norsk f.eks. ”vondt i hjerte”?
  • Spørre om vedkommen forstår spørsmålet og intensjon bak spørsmålet?
    1. Vurdere om svaret passer med spørsmålet.
  • Benytte seg av en kvalifisert tolk. – alltid. Husk at tolkens rolle er kun å tolke!
  • Ønsker du informasjon om kultur, bestill våre kulturveiledere.

Vi i Østlandske Tolketjenester hjelper deg med å finne riktig tolk, på riktig nivå til oppdraget. Sammen er vi sterke!

 

[1] Dommerblogg, 25.10.17 http://dommere.blogspot.no/2013/01/tolkeutfordringer-en-historie-fra.html

[2] Egen historie av Tyrkisk tolk og blogger, G. A. Karadag

[3] K. Jareg og Zarin Pettersen, Tolke og Tolkebruker – to sider av samme sak s. 90-92