Retten til fri tolk

Vi har vært inne på retten til tolk i flere innlegg[1] tidligere, men nå skal vi bevege oss litt vekk fra forvaltningen og nærmere mot nasjonale domstoler.

Det er en grunnleggende forutsetning for rettssystemet at parter i en sak forstår hverandre; både språklig i snever forstand, men også kulturelt i videre forstand[2].

Etter kontradiksjonsprinsippet skal de involverte partene kunne fortelle sin side av saken og svare på eventuelle anklagelser før idømmelse. I møter med personer som ikke behersker norsk, finnes det derfor en rett til tolk i domstolloven, lov av 13. August 1915 nr. 5 § 135 (heretter dl) som lyder slik:

Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i forhandlingen, brukes en tolk, som retten har oppnevnt eller godkjent. Nedtegning foregår på norsk. Når sakens vigtighet kræver det, kan retten bestemme, at nedtegning også skal foregå på det fremmede sprog, enten i retsboken eller særskilt som bilag, og forelægges til vedtagelse.

Tolk er unødvendig når såvel retten og retsvidnerne som parterne kan det fremmede språksprog. I andre saker end straffesaker gjælder det samme også, når rettens medlemmer kan sproget, og partene gir avkald på tolk.

Under efterforskning i straffesaker er tolk unødvendig når dommeren selv kan det fremmede sprog

Brukes retsvitner som ikke kan norsk, så vidt mulig rettsforhandlingene og tilførslene til retsboken gjengis for dem ved tolk.

Er det en ikke-norsk-talende part, vitne eller sakkyndig i forhandlingen, velger dommerne en tolk for vedkommende, og dekker utgiftene så langt retten finner det rimelig[3] Med andre ord, ansvaret for å finne en tolk med riktig kompetanse påhviler dommerne. jfr. forarbeider[4].

Men en løpende kontroll av tolkekvaliteten er praktisk sett umulig. Ved bruk av lydopptak vil eventuelle feil først oppdages i etterkant av tolkingen. Det er derfor viktig at tolken f.eks. informerer om egen misforståelse hvis tolken innser at han/hun har tolket noe feil, og gir den korrekte tolkingen. Tolkens feil kan kategoriseres som saksbehandlingsfeil. I utgangspunktet er det tolker på nivå 1-3 som egner seg for rettstolking. Jeg[5] kommer tilbake til det med kvalifikasjoner hos rettstolker i senere innlegg, men se dette i mellomtiden.[6]

Det skilles mellom to typer rettssak; sivil- og straffesak, og retten til fri tolk er særlig viktig under straffesaker hvor vedkommende risikerer straff4.

Det er også mulig å gi avkall på denne rettigheten, men det anbefales ikke. Loven nevner også en rekke situasjoner hvor tolk anses som unødvendig. Jeg antar at «Retten til fri tolk» er en begrenset rettighet som styres blant annet av økonomiske forhold.

Rettsspråket i Norge er norsk, både skriftlig og muntlig jfr. dl. § 136 (1) første pkt.[7] Men domstolene må sørge for at (også) interessen til de ikke norsk-kyndige ivaretas, og at språkproblemer ikke fører til uriktige avgjørelser jfr. RT-1986 s. 573[8].

Når det gjelder forskjellen mellom tolking (muntlig) og oversetting (skriftlig), ser det ut til å være en glidende overgang, og det kan skyldes praktisk forhold. Etter § 136 (2) 1.pkt. skal skriftlige oversettelser av dokumenter som legges frem i retten, være bekreftet av en “translatør” eller en ”tolk”, som retten har oppnevnt eller godkjent, jfr. Rt. 2006 s. 980[9], men de er ikke det samme med hensyn til bl.a. presisjon. Noe rettspraksis tyder på at ved f.eks. mangel på oversetter, avhjelpes situasjonen med en tolk isteden. Men det bør heller være unntaket og ikke hovedregelen, da det kan gå ut over rettssikkerheten. Ta en titt på tidligere innlegg om kompetanse[10].

 

Et godt utvalg av kvalifiserte tolker og oversettere er viktig for grundig og effektiv rettsanvendelse. Vi anbefaler dere derfor å benytte oss, Østlandske Tolketjenester. Vi samarbeider med dyktige offentlig godkjente tolker fra tolkeportalen og kan tilby et stort repertoar av språk.

 

[1] F.eks. Blogg, Barnets rett til tolk: https://www.osttolk.no/2018/03/11/barnets-rett-til-tolk/

[2] Bok, Kommunikasjon og rettssikkerhet, Kristian Andenæs, Nilsen, Papendorf, 2015 s. 3-13

[3] Bergen Tingsrett, informasjonsartikkel, funnet 20.3.18 https://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Aktorene-i-retten/Tolker/

[4] Lovforarbeid på lovdata.no (krever konto)

[5] Tolk, med bachelor i rettsvitenskap fra UIA.

[6] Blogg, ulike former for tolking: https://www.osttolk.no/2017/09/28/2-ulike-former-for-tolking/

[7] Tolkningsuttalelse om forkynnelse av rettsavgjørelser overfor utenlandske parter 19.11.2001 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-135-136-179-og-193—forkynnelse-av-ret/id455131/

[8] En dom fra strafferetten hvor det ble fastslått at ingen bør avskjæres muligheten for å anvende kjæremål pga. reelle språkproblemer. Saken gjaldt samisk borger.

[9] RT. 2006 s. 980 avsnitt nr. 9. Saken handlet om oversettelse fra spesielt språk (ibo) som var vanskelig å finne tolk til i Norge.

[10] Blogg, formell kompetanse: https://www.osttolk.no/2017/08/20/formell-kompetanse-niva-1-til-5/