For en måned siden, på kvinnedagen, mottok vi bilder[1] fra Foreningen Sierra Leone[2], som viste barn som mottok gaver sponset av Østlandske Tolketjenester. Det varmet våre hjerter. For fattigdom er et faktum i store deler av verden, selv her i verdens rikeste land. I dette innlegget skal jeg[3] fortelle dere en sann historie om hvorfor jeg ikke lenger spiser løk.
Påskemorgen, kl 10:30, det er -9 grader ute: Butikken jeg jobbet i holdt åpent og jeg stod ved frukten og ryddet, da ei jente nærmet seg og spurte prisen på 2 pk. gul løk. Jeg så på henne med sideblikk. Hun hadde fillete klær, lyst hår og et blått blikk som virkelig boret seg inn i meg. Rom folk, antok jeg. Hun hadde en liten pute med seg. Tydeligvis sovet hun ute. I denne kulda.
Så arrogant som jeg er, pekte jeg på prismerket og jobbet videre. Så spurte hun igjen. Hun kunne ikke norsk. Hun hadde kroppsspråk. Jeg forstod, trodde jeg. Så smart som jeg er, ikke minst tolk, forstod jeg liksom alt, mente jeg. Jeg rev av prismerket fra hyllekanten og løftet det opp på øyehøyde hennes. ”11,90” kr, sa jeg på både norsk og på engelsk.
Men så spurte hun igjen. Og da gikk det opp for meg! Denne gangen forstod jeg det. Jeg løftet hendene mine opp og viste 10 + 2 fingre. Hun var analfabet, akkurat som min bestemor på 80 år, og jeg som trodde at bestemor måtte være den siste.
”Sorry” sa hun og la løkene tilbake på plass med et klart kroppsspråk som sa at hun ikke skulle stjele dem. Jeg stod der bare, paff, svelget, så henne gå og deretter forsvinne i mengden.
Jeg tenkte for meg selv ”hva slags fattigdom må du ha opplevd at du ikke kan TALL engang”. – Jo, den typen fattigdom som gjør at din eneste bekymring er å ikke sulte, eller fryse i hjel når du sover ute om natten i et fremmed land, redd for politi og slemme menn.
I islam, som er min religion, sies det at Guds første ordre til mennesker var ”å lese”, ment som ”lær og bli et opplyst menneske”. Bestemor sa at ”Guds tro var største velsignelsen, og at hvis du ser noe urett i verden som du ikke kan stoppe, sørg for at alle hører om det”. Jeg spør deg, kjære leser, hvor lenge har vi hatt obligatorisk skoleplikt i Norge? 200 år? I Europa, 100 år? Likevel var denne jenta, i likhet med mange barn i Afrika, analfabet i dag. Da f.eks. Syriakrigen brøt ut, var det mange samfunnsvitere som håpet på en rask våpenhvile. For følgene av langvarig krig og/eller fattigdom, er nettopp analfabetisme, og uopplyste mennesker er lett å bruke. Som tolk møter jeg mange slike mennesker som er blitt lurt inn i f.eks. menneskehandel. Skjønner du nå hvor mye en liten skrivebok og penn gjør?
Det blir sagt mye om blant annet rom folk og tiggere. Noe kan sikkert være sant, men det er ikke så viktig. Ingenting kan få meg til å tro på at mennesker, særlig kvinner, kan sitte på kalde steiner 15 timer i den norske vinterkulda og tigge frivillig… Og du, kjære leser, vet sikker mye tørrfakta om slike ting, men har du virkelig skjønt det? Eller kanskje du bare sier ”huff så forferdelig”, og spiser videre på middagen din?
Jeg rakk ikke å kjøpe løkene for henne. Noen hadde jaget henne vekk fordi hun tigget.
Nå vet du det. Derfor spiser ikke jeg løk[4].
[1] Blogg: https://www.osttolk.no/2018/03/09/super-fredag-med-slik-nyhet/
[2] Gi din støtte: https://www.fn-sl.com
[3] Blogger, tolk, jusstudent; G. A. Karadag
[4] Kraften av riktige ord: https://www.youtube.com/watch?v=QYcXTlGLUgE
