Tolking hos politiet er en krevende jobb for de fleste tolker. Ofte står det et par stikkord til tolken i bestillingsmeldingen slik som ”forkynnelse”, ”trafikkbot”, ”tyveri” o.l., men ikke alltid. Som tolk[1] oppfordrer jeg alle kunder til å være generøse med stikkord til tolken. Både på grunn av forberedelse, og for at tolken skal kunne vurdere om han/hun er kvalifisert for oppdraget. Dette innlegget er en forenklet framstilling av hva som foregår i en avhørssituasjon til øving og repetisjon for tolker.

Som regel er det vanskelig å forberede seg til politioppdrag, men en del ting går igjen. Det gjelder bl.a. straffeprosessuelle rettigheter.

Politiavhør holdes som regel veldig kort tid etter en hendelse. Målet er å få vite:

Hva har skjedd?

Er det kriminelt?

Er det nok bevis?

Skal det bli en sak eller henleggelse?

 

Dersom noen innkalles til avhør er det par betegnelser man må kunne, og som har betydning iht. rettigheter.

 

  • Mistenkt[2]: person som politiet har rimelig grunn til å mistenke.

Sml. Siktet: person som politiet har skjellig grunn til å mistenke.

Sml. Tiltalt: person som politiet har bevis til å mistenke for noe kriminelt.[3]

 

Etter straffeloven § 232 og påtaleinstruksen § 8-1 til 8-4 har man rett til å bli kjent med saken og en rett til å holde seg taus jfr. EMK. Art. 6 og Rt. 1999 s. 1269[4]. Etter § 8-1 starter samtalen slik:

Tolken presenterer seg. Advokat kan ta opp habilitetsspørsmål som ”kjenner tolken noen ved navnet X og Y?”

Politiet informerer om saken og evt. om siktelse og forteller at det blir tatt lydopptak.

Mistenkte har ikke plikt til å forklare seg og kan svare med ”vet ikke, og husker ikke”.

Man oppfordres til å snakke sant, men behøver ikke å svare hvis det svekker ens omdømme.

Mistenkte kan la seg bistå av en forsvarer etter eget valg og ønske.

Alt som blir sagt, kan bli brukt i mot mistenke.

Mistenke må bekrefte navn, stilling, bopel, og andre typer informasjon som kan kreves etter § 8-12.

Etter denne introen stilles det saksspesifikke spørsmål som ”hvor var dere, hva gjorde dere, hvordan slo du ham: med knyttneve, åpen hånd eller med gjenstand”, viste personen truende oppførsel” osv.

I blant stiller politiet samme spørsmålet flere ganger, med ulike ord og nyanser. Da er viktig at tolken henger med, og gjengir slik politiet sier. Det kan være en avhørsteknikk og da er det viktig at tolken forstår det. Det kan frustrere mistenkte å få samme spørsmålet flere ganger, men det kan som sagt være en mening med det.

Videre er det viktig at tolken kan riktig oversettelse/navn for lover som straffeloven, forvaltningsloven, utlendingsloven, trafikklover ol. i tolkespråket sitt.

  • Vitne: person som var tilstede da det skjedde noe kriminelt

Herunder: fornærmet/skadelidte/etterlatte: den som opplevde noe urett

 

Avhøret foretas etter påtaleinstruks § 8-5:

Politiet informerer om saken og det tas lydopptak.

Vitne spørres om navn, fødselsdata, stilling, arbeidssted, bopel, telefon nr. og om vitnes forhold til mistenkt og fornærmede. Det kan også spørres etter andre forhold som kan ha betydning for saken.

Også som vitne har man rett til å tie, med mindre det er pålagt en forklaringsplikt etter strpl. § 230. Fritaksreglene finnes i strpl. §§ 121, 122, 123 og 125. Ikke bland med møteplikt.

Videre oppfordres vitne til å si den fulle sannhet og ikke legge skjul på noe som angår saken.

Samtalen fortsetter med saksspesifikke spørsmål som hva, hvor, hvordan osv.

Mistenkte/vitne signerer sin forklaring jfr. § 8-11. Det kan også bli korrekturlesing og endringer med en ny tolk for å avdekke eventuelle feil. Viktig å bekrefte at man hørte riktig, hver gang.

 

Andre som er tilstede under et politiavhør:

Advokat: rettshjelpen

Verge/foreldre: bistand hvis mistenkte er umyndig jfr. strpl. § 232 (3).

 

Til slutt, er det viktig at tolken IKKE blander seg i politiets jobb. Hvis du bes å gjøre noe du ikke behersker, eks. oversette noe vanskelig stoff, kan du høflig unnskylde deg med at ”jeg er ikke kvalifisert til det, og at det vil gå ut over mistenktes rettssikkerhet”, men STOPP DER! Og ikke et ord mer.

 

[1] G. A. Karadag: jusstudent, tolk og blogger

[2] Artikkel på Jusinfo, funnet 28.4.18 på http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1930/1939/1941

[3] Informasjonstekst fra Advokat firmaet Opøien funnet 28.4.18 på http://www.opoien.no/privat/tjenester/strafferett

[4] Dom, Rt. 1999 s. 1269 ” Det er en grunnleggende rettsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus, og ikke har noen plikt til å bidra i egen straffellelse”.