Prima vista tolking – hva er det?

Prima vista tolking er en avansert form for tolking. Tolken får levert et skiftlig materiale på et språk (f.eks. norsk) og leser det høyt til et annet språk (f.eks. arabisk) setning for setning. Det kan sees på som en hybrid mellom oversetting og tolking, men fordi gjengivelsen skjer muntlig, er det nærliggende å kalle den for prima vista tolking.[1]

Det er ikke mye forskning på dette området, men det vi vet er at det krever godt utviklede leseferdigheter hos tolken på begge språk.[2] Denne typen tolking kan være aktuell særlig for rettsvesenet ifm. lesing av lover, forkynnelser eller rettigheter som ofte kommer i vedtaksform.

Det er mulig at prima vista tolking er noe lettere å utføre enn konsekutiv tolking fordi kilden er tilgjengelig for tolken hele tiden, og tolken selv kan bestemme hastigheten. På andre siden fratas tolken naturlige pauser og intonasjon. Det kreves derfor riktig tegnsetting.[3]

Hos noen instanser kaller man denne typen tolking for ”gjennomlesing” og det er uheldig da ordet skjuler det faktumet at teksten blir oversatt fra et språk til annet.[4]

Som tolk har du rett til å spørre om hva oppdragets innhold er på forhånd. Hvis du får beskjed om at det er f.eks. en forkynnelse, kan det være lurt å spørre om du kan få se dokumentet. Politiet pleier ofte å sende dokumentene i mail i forkant, hvis det er telefontolking. Noen tolker og tolkebrukere løser situasjonen ved at noen andre leser opp teksten og tolken tolker det som blir sagt, slik at tolkingen igjen får sin opprinnelige form.

Prima vista tolking nevnes også i rundskrivet Bruk av tolk i utlendingssaker[5] og under punktet 3.3 Grenser for tolkens ansvarsområde er ordlyden slik:

”I den grad tolken vurderes å ha tilstrekkelige kvalifikasjoner til dette kan tolken gis i oppdrag å tolke fra skriftlig tekst (prima vista), og mulig oversette datoer fra en kalender til en annen og å skrive ned og transkribere navn fra et språk som benytter et annet alfabet enn det latinske til norsk.”

Ordlyden kan tolkes i den retning at ikke alle tolker kvalifiserer seg til prima vista tolking. Noen tolker kritiseres bl.a. for å lese for langsomt, men jeg[6] mener at kvaliteten på tolkingen er viktigere enn hastigheten. Tolken må forstå innholdet selv før han/hun begynner å tolke. Som tolk, er du uansett ikke pliktet til å oversette ord for ord, og du bør få frem meningen bak hver eneste setning du leser. Derfor bør du oversette etter hver setning. Husk at øvelse gjør mester!

[1] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 6/17)

https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150

[2] Blogg innlegg om Prima vista tolking på Annebirgitta´s tolkeblogg funnet 15.10.18: https://annebirgitta.wordpress.com/2013/12/20/lesing-og-prima-vista-tolking/

[3] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 5/17) – Gile 2009: 180-1

https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150

[4] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 6/17)

https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150

[5] RS 2011-039 https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-039/#_Toc300920467

[6] G. A. Karadag: tolk, blogger, masterstudent i jus.