Når tiltalte er fremmedspråklig vil retten til tolk være den viktigste rettssikkerhetsgarantien. Om en tolk anses nødvendig, baseres i første rekke på om den tiltalte har brukbar kjennskap[1] til det norske språket jfr.” kan ikke norsk” i dl. § 135 (1). Slik jeg[2] forstår det, vil” brukbart språk” tilsi at personen vil få med seg hovedinnholdet, men ikke nødvendigvis detaljene. I en straffesak kan nettopp detaljer være viktig. Etter at hendelsesløpet er avklart, vil retten gå over til sine” standard diskusjoner” dvs. vurderinger om de fire strafferettslige vilkår er oppfylt, slik at en eventuell straff kan idømmes. Til tolker anbefales det derfor å lese resten av innlegget med opplæring iøyemed. Her er det mange begreper som må kunnes før man tolker i rettssalen.
- Gjerningspersonen må ha overtrådt en strafferegel.
F.eks. dreper du noen med forsett, overtrer du straffeloven § 275 om drap. Det kan f.eks. komme spørsmål om villfarelse: visste tiltalte at handling X var ulovlig i Norge?
- Fravær av unntaksregler dvs. straffefrihetsgrunner, også kalt rettferdighetsgrunner, slik som nødrett jfr. § 18, nødverge jfr. § 18, eller samtykke jfr. § 19. Med andre ord, det må ikke foreligge noe som rettferdiggjør handlingen.
F.eks. Dreper du noen i nødverge, går du altså fri. Andre lignende begreper er straffefritaksgrunner som f.eks. kan være provokasjon og retorsjon, og straffebortfallgrunner som kan f.eks. være foreldelse[3].
- Gjerningspersonen må være tilregnelig ved gjerningsøyeblikkelig. Det vil si at gjerningsmannen må ikke være psykotisk, bevisstløs, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller under 15 år da handlingen skjedde. Selvforskyldt rus fratar i utgangspunktet ikke straffeansvar, men kan iblant være en formildende omstendighet etter § 80 h.
- Utvise skyld jfr. § 21. De fleste bestemmelser krever forsett jfr. § 22 som skyldkrav, men også uaktsomhet jfr. § 23 kan være kriminalisert. Forsett deles i hensikts-, sannsynlighets- og eventuelt forsett. Definisjonene fremgår av loven og blir lest opp. Uaktsomhet deles i grov, ordinær, og simpel uaktsomhet. Inndelingen viser gradene.
F.eks. Var handlingen uforsettlig, blir man ikke dømt for drap, men uaktsom forvoldelse av død jfr. § 281. I tillegg er det noe som heter bevisst og ubevisst uaktsomhet. F.eks. Hvis du bevisst over din høye fart på bilen, kjører på et barn i et boligområde, har du vist bevisst uaktsomhet. Omvendt ubevisst.
Legg merke til at også forsøk og medvirkning (til f.eks. tyveri) kan være kriminalisert, men da er skyldkravet som regel bare forsett.
Les straffeloven på lovdata.no for å få bedre innsikt i strafferettslige begreper[4].
Disse firepunktene er forkunnskaper som tolken må bare kunne. Hvis du som tolk, klarer å oversette dette innlegget til ditt tolkespråk uten problemer, er du klar for å prøve deg som rettstolk. Godt jobba! Mer om det som skjer i rettssalen skal vi komme tilbake til i senere innlegg.
[1] Rt. 1991 s. 1365. Kjæremålsutvalget konkluderte med at thaikvinnen snakket brukbar engelsk og en tolk ble derfor ikke ansett nødvendig. Rettsmøtet foregikk på engelsk.
[2] G. A. Karadag, jusstudent, tolk, og blogger
[3] Frøberg, Thomas om Alminnelig strafferett i ett nøtteskall, 2016 kap 13, s, 215-222
[4] Lov av 20.mai 2005 nr. 28 Straffeloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28?q=straffeloven
