De fleste kommuner har en avdeling som heter Frisklivssentralen (navnet kan variere), hvor det ofte er behov for tolker. Ved disse enhetene gis det veiledning til de som ønsker å endre på vanene sine for å leve et sunnere liv. Fokuset er blant annet på følgende temaer: kosthold, trening og psykiske utfordringer. Menneskene som oppsøker dem har ofte en eller annen form for en livsstilsykdom, de er også ofte minoritetsspråklige.
Med” livsstilsykdom” [1] siktes det til sykdommer og lidelser et menneske får som følge av egen livsstil, herunder hjerte-og karsykdommer, diabetes 2, fedme osv. Mennesker over hele verden rammes av slike sykdommer. Noen av de kjente, offentlige tiltakene som gjøres i dette feltet er f.eks. Helsedirektoratets omdiskuterte forslag om å forby tre liters pappvin for å påvirke alkoholvaner. I følge VG[2] drikker nordmenn over 15 år nesten syv liter ren alkohol i året. Tallet er antageligvis mye høyere for voksne da aldersgrensen for alkoholkjøp er 18 år. Et annet eksempel er sukkeravgifter.
Som tolk må du kunne de viktigste begrepene som kommer i slike samtaler, for de er også relevante i bla. legekonsultasjoner, helsesamtaler, barn- og gravitet-kontroller, ikke minst på autorisasjonsprøven som løfter de dyktigste tolkene opp til nivå 1 og 2.
Nedenfor finner du noen skjemaer som ofte benyttes av helsepersonale, jeg[3] har markert noen av de mindre kjente begrepene slik at også erfarne tolker får litt utfordring.
Samtalen begynner som regel med personalia og kartlegging av de ”dårlige vanene” man ønsker å endre. Deretter stilles det spørsmål som går blant annet ut på å finne ut ønsker og behov, og mål som skal oppnås.
[1] Wikipedia definisjon av” livsstilsykdommer” funnet på 25.1.19: https://no.wikipedia.org/wiki/Livsstilssykdommer
[2] VG avisartikkel, av Maria Mikkelsen og Frank Ertesvåg 23.1.19 på: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7l8lK9/helsedirektoratet-vil-utrede-pappvin-forbud
[3] Amira Karadag: blogger, tolk og masterstudent i rettsvitenskap.