Å tolke Livsstilssykdommer

De fleste kommuner har en avdeling som heter Frisklivssentralen (navnet kan variere), hvor det ofte er behov for tolker. Ved disse enhetene gis det veiledning til de som ønsker å endre på vanene sine for å leve et sunnere liv. Fokuset er blant annet på følgende temaer: kosthold, trening og psykiske utfordringer. Menneskene som oppsøker dem har ofte en eller annen form for en livsstilsykdom, de er også ofte minoritetsspråklige.

Med” livsstilsykdom” [1] siktes det til sykdommer og lidelser et menneske får som følge av egen livsstil, herunder hjerte-og karsykdommer, diabetes 2, fedme osv. Mennesker over hele verden rammes av slike sykdommer. Noen av de kjente, offentlige tiltakene som gjøres i dette feltet er f.eks. Helsedirektoratets omdiskuterte forslag om å forby tre liters pappvin for å påvirke alkoholvaner. I følge VG[2] drikker nordmenn over 15 år nesten syv liter ren alkohol i året. Tallet er antageligvis mye høyere for voksne da aldersgrensen for alkoholkjøp er 18 år. Et annet eksempel er sukkeravgifter.

Som tolk må du kunne de viktigste begrepene som kommer i slike samtaler, for de er også relevante i bla. legekonsultasjoner, helsesamtaler, barn- og gravitet-kontroller, ikke minst på autorisasjonsprøven som løfter de dyktigste tolkene opp til nivå 1 og 2.

Nedenfor finner du noen skjemaer som ofte benyttes av helsepersonale, jeg[3] har markert noen av de mindre kjente begrepene slik at også erfarne tolker får litt utfordring.

Samtalen begynner som regel med personalia og kartlegging av de ”dårlige vanene” man ønsker å endre. Deretter stilles det spørsmål som går blant annet ut på å finne ut ønsker og behov, og mål som skal oppnås.

 

[1] Wikipedia definisjon av” livsstilsykdommer” funnet på 25.1.19: https://no.wikipedia.org/wiki/Livsstilssykdommer

[2] VG avisartikkel, av Maria Mikkelsen og Frank Ertesvåg 23.1.19 på: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7l8lK9/helsedirektoratet-vil-utrede-pappvin-forbud

[3] Amira Karadag: blogger, tolk og masterstudent i rettsvitenskap.