Rett tolk som rettstolk!

Samfunnsutviklingen har medført at stadig flere aktører i retten i dag har et annet morsmål enn norsk. En grunnleggende forutsetning for at rettssystemet skal fungere for alle, er derfor at effektiv kommunikasjon er mulig rent språklig. Dette settes på en prøve når en siktede, fornærmet, eller et annet sentralt vitne som ikke behersker norsk møter i retten.[1]

I følge SSB[2] sine tall fra 2010-2013 var det 185 000 voksne personer som begikk minst ett lovbrudd og ca. 30.000 av disse var innvandrere dvs. bare siktede utgjorde ca. 16 %. I tillegg kommer det fornærmede og vitner som også kan ha andre morsmål. Rettstolker har derfor blitt viktige aktører i rettsalene og det samme gjelder også oversettere som jobber med saksdokumenter. Når en sak behandles av retten, er det også behov for oversetting av sakens dokumenter i nødvendig grad[3].

Sondringen mellom oversetting(skriftlig) og tolking(muntlig) er viktig å presisere. Retten har ansvaret for å utnevne kvalifiserte personer til jobben,[4] og unnlatelse av denne plikten er å anse som saksbehandlingsfeil, som igjen kan ankes. Rent prosessøkonomisk er det derfor tjenlig å unngå denne saksbehandlingsfeilen.

Jeg[5] vil faktisk gå så langt som å si at siktedes rett til bistand fra en tolk[6], kan stå høyere enn retten til bistand fra en forsvarer i mange saker. Dette kan avledes av bla. kontradiksjonsprinsippet, kravet om forsvarlig saksbehandling og forsvarlig avgjørelsesgrunnlag.[7] Det er logisk. For å forsvare deg, må du forstå anklagene mot deg, og ikke minst nyansene i argumentasjonen. Uten tolk og kanskje også uten forsvarer, eneste alternativet som er igjen retten til taushet. Men det er diskutabelt hvor tjenlig det er å tie hvis du faktisk er uskyldig og bevisbildet peker i motsatt retning[8]. Eksemplet er nokså sjelden i praksis, men viser viktigheten av kommunikasjon i retten.

Videre er det viktig å velge rett tolk. En rettstolk skal kjenne til tolkeetiske regler; å være habil, overholde taushetsplikten, være tålmodig, og å opptre upartisk og nøytral. For å vite mer om hvilke ferdigheter som tolken skal ha innenfor rettsvesenet, se våre tidligere innlegg. En rettstolk skal f.eks. kunne:

Tolken skal kunne begreper innenfor

  • straffesaker her[12],
  • sivile krav her[13],
  • asylsaker her[14],
  • forstå etterforsknings fase (f.eks. politiavhør) her[15],
  • forberede seg i forkant med juridiske tekster her[16],
  • forutse misforståelser som skyldes dårlig ordforråd her[17],
  • og/eller kulturforskjeller her[18].

 

For å lese mer om tolkefaglige emner og nyheter, fortsett og følge bloggen vår. Vi, i Østlandske tolketjenester forstår viktigheten av kvalitet, og bistår våre kunder med de beste tolkene i landet. Sammen er vi sterke, også i retten!

 

 

[1] Øyen, Ørnulf (2017) Bruk av Rettstolker i Straffeprosess s. 270 (Gjelder hele avsnittet)

[2] SSB artikkel Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før, av Andersen og Mohn, publisert 11.12.2017 på https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mindre-overrepresentert-blant-siktede-enn-for

[3] jfr. Rt. 1988 s. 134: ikke krav på oversetting av alt, men bare nødvendige deler, og til et språk personen forstår.

[4] jfr. Domstolloven § 135 og 138 om retten til tolk.

[5] G. Amira Berger (Karadag) masterstudent i jus, tolk, blogger.

[6] En vis rett til tolk kan hjemles i EMK art 5 nr. 2 og nr 6 nr. 3 bokstav A og E.

[7] Øyen, Ørnulf (2017) Bruk av Rettstolker i Straffeprosess s. 270

[8] Taushet kan faktisk vektlegges imot tiltalte i avgjørelsen av saken jfr. strpl § 93 (2)  – egen argumentasjon fra bloggeren, G. A. Berger

[9] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/09/28/2-ulike-former-for-tolking/

[10] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/10/24/prima-vista-tolking-hva-er-det/

[11] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/05/24/notering-under-oppdrag/

[12] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/12/15/ansvarslaeren-i-strafferett/

[13] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/06/16/begrep-innenfor-erstatning/

[14] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/10/01/asyl-og-dublin-avtalen/

[15] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/04/29/politiavhor-del-1/

[16] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/04/03/offentlig-oversatt-materiale-til-hjelp-i-tolking/

[17] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/10/30/misforstaelser-tema-urad-og-hvordan-kan-det-loses/

[18] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/11/13/misforstaelser-tema-kulturforskjeller/