Bilde er lånt fra google og søkes opp med ”a lesson in norwegian”. Det er brukt i TEDx videoen til Pellegrino Riccardi som snakket ut om kulturkompetanse i Bergen 21.10.2014.

En veldig morsomt og lærerik video: https://www.youtube.com/watch?v=YMyofREc5Jk

Evnen til å tolke egen og andres kulturer er viktig i et globalisert og multikulturelt samfunn[1].

I møte med mennesker fra andre kulturer er det praktisk å benytte seg av en kulturtolk.

Da tolken ikke skal påta seg andre oppgaver enn tolking i samtalen, benyttes kulturtolk/kulturinformant i tillegg til tolken. Vi skiller mellom disse da forståelse av kultur er subjektivt

Kulturtolken er en person har samme språk, kultur, og tradisjoner som klienten[2]. Det at kulturtolken har det samme kulturelle perspektivet er noe som skaper forutsetninger for en bra dialog og forebygger misforståelser utenom det rent språklige. Det er fordi kulturtolkens rolle er mye mer friere enn språktolken, kulturtolken forklarer slik at atferd eller utsagt forstås i høyere grad. Han/Hun har et større ansvar for å kvalitetssikre at budskapet når frem slik det er ment.[3]  Sagt på en annen måte, kulturtolken bruker sin flerdimensjonale kulturkunnskap dvs. dobbel kulturkompetanse til å tolke også den kulturelle konteksten mellom to klienter med ulike kulturbakgrunn.

Her er en video som viser hva en kulturtolk er på en forenklet måte, laget av Kultur Konsulenter AS 10.6.18: https://www.youtube.com/watch?v=ND7msv7jd1A

Kulturtolk kan brukes i de fleste forvaltningsorganer, men særlig viktig i skoler, politi, sykehus, og barnevern. Nylig hadde jeg[4] et oppdrag der tema var jomfruhinnen, og jeg må innrømme at det var vanskelig å tolke da det var medisinske og sekulære begrunnelser på ene siden og et religiøst syn på andre siden.

Et annet eksempel er barnevernet. 60 % av dem som bruker barnevernet i dag, har minoritetsbakgrunn[5]. Dette symboliserer en drastisk endring av brukerne. Så hvordan sikres likeverd, og rettssikkerhet i denne nye situasjonen? Linkarbeidere / kulturtolker blir viktige i dette arbeidet. Tenk deg at du reiser til Uganda og blir bedt om å observere en familie for å forstå de kulturelle kodene. Du hadde ikke forstått mye. Det kan eksistere kulturelle barrierer som ikke alltid lett å få med seg. Linkarbeidere / kulturtolker som kjenner til foreldrenes kultur kan hjelpe til i samtalene om hva barnevernet gjør og hvorfor.[6]

Men rent praktisk hva kan en kulturtolk gjøre? Her er en liste:[7]

  • Delta i samtaler der parter har ulike kulturer.
  • Tilby verksted for krysskulturellkommunikasjon og tospråklig oppvekst for personer og ansatte i offentlige tjenester.
  • Jobbe direkte i saker med f.eks. barnevern og skole
  • Komme på foredrag og foreldremøter sammen med foreldre
  • Gjennomføre introduksjon for nykommere i skoler
  • Produsere opplegg for økt forståelse for enkelte kulturer

Her er to videoer til som illustrer viktigheten av kulturtolker:

[1] Nettartikkel på Kulturtolk funnet 14.7.18 http://www.kulturtolk.no/what

[2] Nettartikkel på folkhälsobyrån (svensk) funnet på 14.7.18  http://folkhalsobyran.se/tjanster/kulturtolk/

[3] Nettartikkel på folkhälsobyrån (svensk) funnet på 14.7.18  http://folkhalsobyran.se/tjanster/kulturtolk/

[4] G. A. Karadag, blogger, og tolk.

[5] Nyhetsartikkel ” Vil ha flere kulturtolker i barnevernet” på avisa Utrop, skrevet av Are Vogt Moum, 14.10.15 på http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/29416

[6] Nyhetsartikkel ” Vil ha flere kulturtolker i barnevernet” på avisa Utrop, skrevet av Are Vogt Moum, 14.10.15 på http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/29416

[7] Artikkel på foreldrekommunikasjon funnet 14.7.18 http://foreldrekommunikasjon.no/2017/01/14/minoritetsbarn-i-barnehage-og-pa-skolen/