NAV og Arendal voksenopplæring har laget Gammelnavsk ordliste med forklaring av begreper. Ordlisten er veldig interessant og veldig god ressurs for alle, spesielt tolker. Ordlisten kan lastes ned her!
Oversettelser hos oss!
Vi har meget god erfaring med oversettelser på flere områder, og mange fornøyde kunder! Du er velkommen til å sende uforpliktende forespørsel til oppdrag@osttolk.no Kundene er fornøyde grunnet: Rask levering (vi er de raskeste i bransjen da vi har døgnbemanning) Godt tilbud God kvalitet Relevant rådgivning Konfidensiell behandling – ivaretar taushetsplikt Statsautorisert oversettelse! Vi tilbyr også tekniske, medisinske og juridiske oversettelser! Disse utføres av oversettere med bakgrunn i samme felt. Som regel kreves slike dokumenter statsautorisert oversettelse: Tinglysning, Fullmakt, skatt, vognkort, førerkort, Kontrakt, vedtekt, adopsjon, karakterer, fagbrev, firma, arv, lege, journal, kursbevis, sertifisering, vigsel, død, separasjon, skilsmisse, navneendring, vitnemål, politiattest, fødselsattest og saksdokumenter. I de fleste land er det krav fra offentlige myndigheter at oversettelse av offentlige dokumenter og attester skal utføres av en statsautorisert oversetter/translatør. Vi anbefaler alltid at dette undersøkes av kunde! Når er det behov for apostille? Dokumenter for bruk i Norden, trenger IKKE apostillestempel, kun notarialbekreftelse! For at et norsk offentlig dokument skal være gyldig i utlandet, må det legaliseres ved å påføre et apostillestempel. Først må dokumentet notarialbekreftes deretter påføres apostillestempelet. Apostillestempel gis av Statsforvalter/Fylkesmann og UD, det bekrefter at underskriften til Notarius Publicus er ekte/gyldig. Når er det behov for noterialbekreftelse? Alle oversettelser som skal legaliseres for bruk i utlandet, må notarialbekreftes av tingretten! Notarius Publicus bekrefter oversetterens underskrift. Ordinær legaliseringsprosess er: Dokumentet bekreftes av notarius publicus (vanligvis tingretten). Deretter legaliserer Utenriksdepartementet dokumentet. Dokumentet bekreftes av den utenlandske ambassaden i Norge i det landet dokumentet skal brukes i. Hvilke dokumenter kan legaliseres? Alle originaldokumenter som er bekreftet av notarius publicus med embetsstempel og signatur eller notarbekreftede kopier. Originale utskrifter fra skattekontorene med signatur og embetsstempel («løvestempel»). Husk å oppgi hvilket land attesten skal brukes i. Dokumenter påført signaturer med stempel fra Statsforvalteren. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter fra handelskamre. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter utstedt på utenlandske ambassader/konsulater i Norge og dersom disse skal brukes i Norge. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter utstedt på utenlandske ambassader/konsulater i Norge og dersom disse skal brukes i Norge. Utenriksdepartementet legaliserer dokumenter for bruk i alle land som ikke er parter i Haag-konvensjonen om Apostille (se eget avsnitt). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/legalisering-ud/id752911/ Referanser Noen av referansene er oppgitt på forsiden! Vi kan ikke ta med alle da det tar mye plass på nettsiden.
5 ÅR!!
Vi feirer 5 års jubileum og takker alle dere for god støtte og lojalitet! Sammen er vi sterke! Tolker Oversettere Lærere Kunder og andre 😉
Tolkene i Akademikerforbundet
Tolkeforbundet har vært interesseorganisasjon for ulike medlemmer innen stat og kommuner. Nå har tolker blitt en del av Akademikerforbundet som påpeker at de er godt rustet til å ivareta tolkenes interesser. De er et fagfellesskap av og for tolker, med alle forutsetninger for å forstå tolkeprofesjonens utfordringer og behov. Dette gjør TiA til en sterk, kunnskapsrik og tydelig representant for tolker som er medlem hos oss, hos Akademikerforbundet og i Unio-fellesskapet. Som medlem i TiA tar du del i et faglig fellesskap med fokus på intern kompetanseøkning og eksternt informasjonsarbeid. Det tolkefaglige står i sentrum, og TiA arbeider for at tolkeprofesjonen skal få økt kompetanse og anseelse. Dette vil oppnås både gjennom egne arrangementer og ved å ansvarliggjøre arbeids-/oppdragsgivere og utdanningsinstitusjonene. Akademikerforbundet med over 5000 medlemmer er ett av 13 medlemsforbund i Unio som er landets nest største hovedorganisasjon for arbeidstakere. Akademikerforbundet er medlemsorganisasjon for de med minimum 3 års universitet eller høyskoleutdanning – minst 180 studiepoeng/ 60 vekttall. Medlemmer er barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer, vernepleiere, økonomer, statsvitere, jurister osv. Vi anbefaler at alle tolker skal være medlem av Akademikerforbundet! https://www.akademikerforbundet.no/tia/ https://www.facebook.com/TiA-Tolkene-i-Akademikerforbundet-104815834228936/
Kulturtolk/kulturinformant – Hva er det?
Bilde er lånt fra google og søkes opp med ”a lesson in norwegian”. Det er brukt i TEDx videoen til Pellegrino Riccardi som snakket ut om kulturkompetanse i Bergen 21.10.2014. En veldig morsomt og lærerik video: https://www.youtube.com/watch?v=YMyofREc5Jk Evnen til å tolke egen og andres kulturer er viktig i et globalisert og multikulturelt samfunn[1]. I møte med mennesker fra andre kulturer er det praktisk å benytte seg av en kulturtolk. Da tolken ikke skal påta seg andre oppgaver enn tolking i samtalen, benyttes kulturtolk/kulturinformant i tillegg til tolken. Vi skiller mellom disse da forståelse av kultur er subjektivt Kulturtolken er en person har samme språk, kultur, og tradisjoner som klienten[2]. Det at kulturtolken har det samme kulturelle perspektivet er noe som skaper forutsetninger for en bra dialog og forebygger misforståelser utenom det rent språklige. Det er fordi kulturtolkens rolle er mye mer friere enn språktolken, kulturtolken forklarer slik at atferd eller utsagt forstås i høyere grad. Han/Hun har et større ansvar for å kvalitetssikre at budskapet når frem slik det er ment.[3] Sagt på en annen måte, kulturtolken bruker sin flerdimensjonale kulturkunnskap dvs. dobbel kulturkompetanse til å tolke også den kulturelle konteksten mellom to klienter med ulike kulturbakgrunn. Her er en video som viser hva en kulturtolk er på en forenklet måte, laget av Kultur Konsulenter AS 10.6.18: https://www.youtube.com/watch?v=ND7msv7jd1A Kulturtolk kan brukes i de fleste forvaltningsorganer, men særlig viktig i skoler, politi, sykehus, og barnevern. Nylig hadde jeg[4] et oppdrag der tema var jomfruhinnen, og jeg må innrømme at det var vanskelig å tolke da det var medisinske og sekulære begrunnelser på ene siden og et religiøst syn på andre siden. Et annet eksempel er barnevernet. 60 % av dem som bruker barnevernet i dag, har minoritetsbakgrunn[5]. Dette symboliserer en drastisk endring av brukerne. Så hvordan sikres likeverd, og rettssikkerhet i denne nye situasjonen? Linkarbeidere / kulturtolker blir viktige i dette arbeidet. Tenk deg at du reiser til Uganda og blir bedt om å observere en familie for å forstå de kulturelle kodene. Du hadde ikke forstått mye. Det kan eksistere kulturelle barrierer som ikke alltid lett å få med seg. Linkarbeidere / kulturtolker som kjenner til foreldrenes kultur kan hjelpe til i samtalene om hva barnevernet gjør og hvorfor.[6] Men rent praktisk hva kan en kulturtolk gjøre? Her er en liste:[7] Delta i samtaler der parter har ulike kulturer. Tilby verksted for krysskulturellkommunikasjon og tospråklig oppvekst for personer og ansatte i offentlige tjenester. Jobbe direkte i saker med f.eks. barnevern og skole Komme på foredrag og foreldremøter sammen med foreldre Gjennomføre introduksjon for nykommere i skoler Produsere opplegg for økt forståelse for enkelte kulturer Her er to videoer til som illustrer viktigheten av kulturtolker: [1] Nettartikkel på Kulturtolk funnet 14.7.18 http://www.kulturtolk.no/what [2] Nettartikkel på folkhälsobyrån (svensk) funnet på 14.7.18 http://folkhalsobyran.se/tjanster/kulturtolk/ [3] Nettartikkel på folkhälsobyrån (svensk) funnet på 14.7.18 http://folkhalsobyran.se/tjanster/kulturtolk/ [4] G. A. Karadag, blogger, og tolk. [5] Nyhetsartikkel ” Vil ha flere kulturtolker i barnevernet” på avisa Utrop, skrevet av Are Vogt Moum, 14.10.15 på http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/29416 [6] Nyhetsartikkel ” Vil ha flere kulturtolker i barnevernet” på avisa Utrop, skrevet av Are Vogt Moum, 14.10.15 på http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/29416 [7] Artikkel på foreldrekommunikasjon funnet 14.7.18 http://foreldrekommunikasjon.no/2017/01/14/minoritetsbarn-i-barnehage-og-pa-skolen/
Bli med på dragefest i Moss!
Mangfoldshuset i Moss har et gøy arrangement for både barn og voksne, bli med du også! Vi har sponset med 20 Marvel drager og flere fiskehåv, vi elsker å støtte andre…
Ny logo!
Vi har fått ny logo og slagord som beskriver våre verdier, utførelse av arbeid og resultater. Hos oss kan du være trygg på å få god service og kvalitet!
Les om oss!
God sommer! Vi jobber som normalt.. Vi er blitt intervjuet og du kan lese om oss her:
Hyggelig og interessant seminar!
Gleden er på høyt nivå denne uken da en av våres dyktige arabiske tolker har tolket på seminar for Kjell Magne Bondevik og flere internasjonale politikere ? Tolken vår Daniel har utført jobben med glans – veldig stolt! Vi er så imponert av tolkene våre!! Stå på – sammen er vi sterkere!
Ønsker du å oppnå nivå 3?
Nå har du sjansen! OsloMet tilbyr ett årsstudium i Tolking i offentlig sektor (grunnemne) fra våren 2020 i følgende språk: Bengali BilinChinFranskGeorgisk GreskHindiIslandskItalienskKinyarwanda Kirundi LingalaMakedonsk NepaliRumensk SamiskSwahiliTagalogTyrkiskUkrainskUrduVietnamesisk Står ikke språket ditt her? Meld interesse her[1] Dette studiet gir 30 poeng, er nett- og samlingsbasert studium. Søknadsfristen er 1.8.2019, men vær oppmerksom på at søknadsweb åpnes allerede 1.juni, altså om noen dager. Vær rask og meld deg på fordi statsautoriserte har forrang og det kommer endringer ift. nivåene. Deltidsstudiet starter i januar, i Pilestredet i Oslo, varighet over 2 semestre med hver 15 poeng. Du må ha generellstudiekompetanse for å kunne søke eller godkjent realkompetanse, samt godkjent muntlig prøve. Akkurat hva muntlig prøve sikter til er jeg[2] usikker på, men jeg vil tro at de som har bestått nivå 5 testen, vil kunne slippe å ta den. Uansett så hopper du over nivå 5 og TAO hvis du blir nivå 3. Søkere som oppfyller generelt studiekrav, unntatt engelsk, kan også søke. Kostnader inkluderer den vanlige semesteravgiften (2x) som er rundt 1000 kr hver gang og skolebøker. Østlandske Tolketjenester tilbyr stipend som støtte, etter bestått utdanning kan du sende søknad til oss. Når det gjelder selve studiet, har noen tolker gitt inntrykk av at det er et” slapp” studiet som er lagt opp til at du skal kunne jobbe samtidig, egen innsats er meget viktig. Jeg tror absolutt det vil være et krevende studium, særlig hvis du bor utenfor Oslo. Men om du har prøvd og IKKE bestått tospråktesten, anbefales det ikke å søke. På nettsiden til Oslomet[3] står det at: ”Studiet har fire store temaer: Yrkesetiske og profesjonskunnskaps Tolkens plass i kommunikasjon Tolkens verktøy Spesifikk kontekstkunnskap I løpet av studiet forberedes du på tolkesamtaler i offentlig sektor. Du lærer bl.a. grunnleggende tolketekniske strategier…… grensene for tolkens ansvarsområde… etikk.. osv..” Videre så må du ha tilgang til bærbar PC og internett hjemme slik at du delta på bl.a. nettbaserte aktiviteter, samt ca. 10 oppmøtesamlinger i Oslo, som mest sannsynlig vil holdes i helgene. Viktige arbeidskrav er bla. hjemmeeksamen som består av å delta og skrive rapport om to rettsmøter, et med tolk og et uten, i tillegg til en avkryssingstest.. hvis jeg har forstått riktig. Trykk her for å søke[4]. Jeg[5] skal selv søke, så kanskje vi sees! Følg bloggen for mer informasjon og eventuelt Inside-blikk på studie hvis jeg kommer inn. Østlandske tolketjenester ønsker dere masse lykke til. 🙂 [1] Meld interesse for ditt språk: https://nettskjema.uio.no/answer/100225.html [2] G. Amira Berger: jurist, blogger, tolk i tyrkisk. [3] Info om tolkestudie på nettsiden til Oslomet funnet 25.5.19 på: https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/tolking-offentlig-sektor [4] Søknadsweb: https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=hioa&loginModule=idporten [5] G. Amira Berger: jurist, blogger, tolk i tyrkisk.
Å KUNNE VIKINGSPRÅKET!
Sommeren nærmer seg og opplevelseslystne utlendinger begynner å strømme inn i vårt lille land for å oppleve norsk natur, kultur, matretter og mye mer. For tolker er dette også en tid hvor vi får noen morsomme oppdrag som kan f.eks. gå ut på å tolke ”Norge” eller det å være norsk. Det er altså nå du bør kunne rett oversettelse for ord som russ, hytte, kos, brunost, ostehøvel, dugnad osv. for å forklare til turister. Trenger du en tolk under en tur eller jobbreise, tilbyr Østlandske tolketjenester også hjelp med det. Dere kan finne og kontakte oss på vår nettside www.osttolk.no, Facebook[1] eller på vår Instagramkonto som heter ”tolketjenester_Norge”. I dette innlegget vil jeg[2] komme med litt tips og råd om hvordan dere kan lære dere de spesielle ord og uttrykk som kun anvendes i Norge. De av oss som har vært tolker en stund har som regel innarbeidet en ordliste delt etter kategorier som helse, jus, skole, tannlege, nav osv.. Men jeg vil tro at det er veldig få som har en ordliste med bare norske ord og uttrykk. Derfor er det viktig å være klar over og bruke kanaler som f.eks.: Wikipedia, som nevner hvert fall 119 av særnorske ord og uttrykk, samt gir forklaring på dem på https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_ord_og_uttrykk Du kan også se riktig oversettelse ved å trykke på ditt språk under listen på venstre side. Wikipedias liste mangler ganske mange ord, men er en bra nettside å starte på. Youtube, har turistvideoer. Jeg[3] som tolker i tyrkisk, brukte f.eks. denne videoen om norsk natur[4]. Når du leter etter videoer om Norge på youtube, kan det hende at det ikke holder med å skrive” Norge”. Et godt tips er å legge til adjektiver som beskriver Norge, eksempelvis ”kald, viking, rik, fjord, nordlys” + Norge. Dvs. jeg som tolker i tyrkisk må skrive ”Fiyordlarin ülkesi, Norvec” som betyr ”Fjordenes land, Norge” for å finne frem til denne videoen om norske fjorder[5]. www.morsmål.no er en nettside som brukes særlig av norsk2 lærere på barneskoler. Veldig nyttig side hvor det legges ut oversatte artikler om typisk norske temaer, samt gode oppgavetekster som utvider ordforråd. Se f.eks. noen av de siste innleggene deres om ”samene[6]” og ”naturområder[7] osv. Disse 3 overnevnte nettsidene, samt tv og nyhetskanalene er viktige kilder og verktøy i arbeidet vårt. Som tolk må vi fortsette å lære oss det norske språket, utvide vårt ordforråd, samt holde oss oppdatert i morsmålet vårt. De fleste språk er i stadig endring – stå på alle sammen, og Ramadan Kareem! [1] Østlandske tolketjenesters facebook side: https://www.facebook.com/osttolk/ [2] G. A. Berger. Blogger, tolk/oversetter og jusstudent. [3] G. A. Berger. Blogger, tolk/oversetter og jusstudent. [4] Youtube video om Norge, funnet 1.5.19 på: https://www.youtube.com/watch?v=YEwal3vRh_M [5] Youtube video om Norge, funnet 1.5.19 på: https://www.youtube.com/watch?v=cnuJ7gk2iJc [6] http://www.morsmal.no/no/samfunnsfag/samefolkets-dag [7] http://morsmal.no/no/naturfag2/naturomrader
Kan en tolk jobbe som oversetter? Hvordan blir man oversetter?
Tolking skjer muntlig, mens oversetting utføres skriftlig. Det er den grunnleggende forskjellen. Mens tolk-tittelen er ubeskyttet og deles i flere nivåer fra 1 til 5, (og 6 i privat bransje), har statsautoriserte oversettere/translatører fast plass på nivå 4 i samme hierarkiet. Oversetting og tolking er forskjellige også med hensyn til bl.a. presisjon, utdanning, rettskrivingskrav, datakunnskaper, tidsbruk og lønn osv. Det kommer forresten et annet oppdelingssystem på tolkenivåer[1], informasjon om det kommer i senere innlegg. Men tolker kan jobbe med oversetting når det f.eks. er knapphet på oversettere, statsautoriserte translatører er utilgjengelige, eller at oppdragsgiveren anser oppdraget såpass lite komplisert at risikoen for å feil er liten. For de som er spesielt interesserte i å bli statsautorisert translatør og å få bevilling, tilbyr Norges handelshøyskole autorisasjonsprøve i oversetting[2]. Opptaksportalen åpnes i midten av juni og det er lurt å melde seg på rask fordi tilbudet gis så langt eksaminatortallet rekker. Fristen er 1. august, men vær oppmerksom på at det gjelder for både høst19 og vår20 semestrene og du må ha 180 poeng fra høyere utdanning enten fra Norge eller utlandet. Eksamenstilbudet gjelder språkene: Hvert år Engelsk Fransk Spansk Tysk Høst 2019/vår2020 Arabisk Nygresk Polsk Portugisisk Russisk Høst 2020/vår2021 Bosnisk/kroatisk/serbisk Estisk Litauisk Tyrkisk Jeg personlig har tenkt å melde meg på høst 2020 og gleder meg til å fortelle dere alt. For dere som vurderer å søke i år, bør dere begynne med forberedelsene allerede nå. Prøven er todelt; hjemmeeksamen og skoleeksamen. Du har alle hjelpemidler tilgjengelig under begge, unntatt muligheten til å kommunisere med andre under skoleeksamen. Du kan f.eks. bruke nettet, men du kan ikke chatte/maile med en venn. Skoleprøven er delt i 3 temaer: jus, økonomi og teknisk. Jeg[3] har snakket med en som har tatt prøven i fjor og han anbefaler at du kjøper innføringsbøker i disse fagene både på tolkespråket ditt og på norsk på universitetsnivå. I de fleste bachelorprogrammene som tilbys i Norge, starter skolen som regel med et innføringsfag. I innføringsbøkene gis det en forenklet oversikt over innholdet i studiet ditt, og alle termer som brukes i dem vil være relevante under eksamen. Videre vil jeg råde dere å øve dere på norsk rettskriving samt ta en titt på gamle eksamensoppgaver som finnes her[4]. Oversett de norske oppgavene hvis språket ditt ikke finnes. I tillegg lønner deg seg å lese våre tidligere blogginnlegg for tips og kunnskap. Ønsker dere som skal søke – masse lykke til! Kanskje vi sees 🙂 [1] Dette hørte jeg, Gonca Amira Berger under faglunsj for Bergen tolketjeneste 27.03.19 [2] NHH.no om autorisasjonsprøve i oversetting funnet 1.4.19 https://www.nhh.no/institutt/fagsprak-og-interkulturell-kommunikasjon/autorisasjonsprove-i-oversettelse/ [3] Gonca Amira Berger, Blogger, tolk/oversetter, masterstudent i jus [4] Gamle eksamensoppgaver funnet 5.4.19 på: NHH.no https://www.nhh.no/institutt/fagsprak-og-interkulturell-kommunikasjon/autorisasjonsprove-i-oversettelse/
Tolkens møte med barn!
I noen oppdrag vil tolken møte foreldre med småbarn og tolke også for barna. Det kan være i forbindelse med f.eks. legebesøk, helsesøsterkonsultasjon, barnevern eller skole. I et av de siste oppdragene mine, tolket jeg[1] for et barnehagebarn på 4 år som hadde opplevde å bli slått av en litt irritert barnehageassistent. Det var en sjelden og spesiell sak. Barnets forklaring var et sentralt bevis i saken, men barnet hadde ikke språk eller innsikt til å forstå alvoret. I slike situasjoner er det viktig å ikke sette barnet under tidspress. Tolken må skape tillit hos barnet, være tålmodig og snakke” barnets språk” for at barnet skal føle seg trygg og ikke være redd. Et typisk sted tolker møter barn er uten tvil helsestasjoner (deretter skolehelsetjenesten), og det er derfor viktig å ha kontroll på typiske temaer og termer som kan være aktuelle. Helsestasjoner er den kommunale helsetjenesten som undersøker barnets helse i de første leveårene[2]. Fra fødsel til barnet er 4 år, skal barnet til helsesøster ca. 14 ganger. Innholdet av disse møtene er forklart veldig tydelig i NHI.no[3] klikk her slik at ved neste oppdrag kan du som er tolk gjenoppfriske minnet ved å lese rask gjennom. 0-2 uker4 uker6 uker3 måneder4 måneder5 måneder6 måneder 8 måneder10 måneder12 måneder15 måneder17-18 måneder 2 års undersøkelse 4 års undersøkelse. Det som er felles for alle møtene er: forberede foreldre til foreldrerollen ved å skape bevissthet og mestringsfølelse rundt[4] samspillet mellom foreldre og barn f.eks. ved å lære foreldre om barnestell, lek, o.l. fremme fysisk, psykisk og sosial adferd hos sped- og småbarn forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt f.eks. ved å informere foreldre at det er ulovlig etter norsk lov å slå barna. avdekke fysiske og psykisk utviklingsavvik tidlig f.eks. ved å sjekke syn og hørsel hos barnet. Bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov. Det kan f.eks. være at barnet trenger ørevask for å høre bedre og henvises videre til sykehus osv. Andre ting som også er felles er bla. somatiske helseundersøkelser: Vekt, høyde Barnets helse og allmenntilstand herunder søvn, kosthold, tannhelse o.l. Vaksinasjoner Syn, hørsel og språkutvikling Psykomotorisk utvikling: bevegelsesmønster f.eks. gå, løpe, hoppe, tegne I en video laget av Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA) som heter tolking for barn[5] gis det nyttige råd av fagansatte i lærerutdanningen. Trykk linken for å få en visualisert fremstilling av hva det vil si å tolke for barn. Målet med dette innlegget som de fleste andre blogginnleggene er å trene tolker på å finne frem til informasjon om de typiske oppdragene som kommer, på forhånd! Vi vet ikke på forhånd hva partene skal snakke om, men vi kan forutse hva den offentlige norsk talende part kommer til å spørre, slik som i disse standardiserte helseundersøkelsene. På den måten kan vi redusere risikoen for feiltolking, øke klientens tilfredshet med vårt bidrag, samt skape mestringsfølelse for oss tolker. Trykk linkene under for å lese andre barnerelaterte innlegg som vi har skrevet: Barnets rett til tolk[6], Misforståelser som kan oppstå[7] Unngå familiemedlemmer som tolk [8] Forbudet mot å bruke barn som tolk [1] G. A. Berger: Blogger, tolk og masterstudent i jus. [2] Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Helseundersøkelser og helseopplysning, 2018. helsedirektoratet.hn.qa.nhn.no [3] Helseinnlegg på NHI.no funnet 15.3.19 på https://nhi.no/familie/barn/helsestasjonskontroller-oversikt/?page=all [4] Helseinnlegg på NHI.no funnet 15.3.19 på https://nhi.no/familie/barn/helsestasjonskontroller-oversikt/?page=all [5] HIOAs film ” Tolking for Barn” funnet 15.3.19 på http://film.hioa.no/tolking-for-barn [6] Tidligere blogg skrevet av G. A. Berger: blogger, tolk og masterstudent i jus https://www.osttolk.no/2018/03/11/barnets-rett-til-tolk/ [7] Tidligere blogg skrevet av G. A. Berger: blogger, tolk og masterstudent i jus https://www.osttolk.no/2017/10/30/misforstaelser-tema-urad-og-hvordan-kan-det-loses/ [8] Tidligere blogg skrevet av G. A. Berger: blogger, tolk og masterstudent i jus
Rett tolk som rettstolk!
Samfunnsutviklingen har medført at stadig flere aktører i retten i dag har et annet morsmål enn norsk. En grunnleggende forutsetning for at rettssystemet skal fungere for alle, er derfor at effektiv kommunikasjon er mulig rent språklig. Dette settes på en prøve når en siktede, fornærmet, eller et annet sentralt vitne som ikke behersker norsk møter i retten.[1] I følge SSB[2] sine tall fra 2010-2013 var det 185 000 voksne personer som begikk minst ett lovbrudd og ca. 30.000 av disse var innvandrere dvs. bare siktede utgjorde ca. 16 %. I tillegg kommer det fornærmede og vitner som også kan ha andre morsmål. Rettstolker har derfor blitt viktige aktører i rettsalene og det samme gjelder også oversettere som jobber med saksdokumenter. Når en sak behandles av retten, er det også behov for oversetting av sakens dokumenter i nødvendig grad[3]. Sondringen mellom oversetting(skriftlig) og tolking(muntlig) er viktig å presisere. Retten har ansvaret for å utnevne kvalifiserte personer til jobben,[4] og unnlatelse av denne plikten er å anse som saksbehandlingsfeil, som igjen kan ankes. Rent prosessøkonomisk er det derfor tjenlig å unngå denne saksbehandlingsfeilen. Jeg[5] vil faktisk gå så langt som å si at siktedes rett til bistand fra en tolk[6], kan stå høyere enn retten til bistand fra en forsvarer i mange saker. Dette kan avledes av bla. kontradiksjonsprinsippet, kravet om forsvarlig saksbehandling og forsvarlig avgjørelsesgrunnlag.[7] Det er logisk. For å forsvare deg, må du forstå anklagene mot deg, og ikke minst nyansene i argumentasjonen. Uten tolk og kanskje også uten forsvarer, eneste alternativet som er igjen retten til taushet. Men det er diskutabelt hvor tjenlig det er å tie hvis du faktisk er uskyldig og bevisbildet peker i motsatt retning[8]. Eksemplet er nokså sjelden i praksis, men viser viktigheten av kommunikasjon i retten. Videre er det viktig å velge rett tolk. En rettstolk skal kjenne til tolkeetiske regler; å være habil, overholde taushetsplikten, være tålmodig, og å opptre upartisk og nøytral. For å vite mer om hvilke ferdigheter som tolken skal ha innenfor rettsvesenet, se våre tidligere innlegg. En rettstolk skal f.eks. kunne: simultan/hviske tolke klikk her[9], prima vista tolke her[10], notere effektiv her[11], Tolken skal kunne begreper innenfor straffesaker her[12], sivile krav her[13], asylsaker her[14], forstå etterforsknings fase (f.eks. politiavhør) her[15], forberede seg i forkant med juridiske tekster her[16], forutse misforståelser som skyldes dårlig ordforråd her[17], og/eller kulturforskjeller her[18]. For å lese mer om tolkefaglige emner og nyheter, fortsett og følge bloggen vår. Vi, i Østlandske tolketjenester forstår viktigheten av kvalitet, og bistår våre kunder med de beste tolkene i landet. Sammen er vi sterke, også i retten! [1] Øyen, Ørnulf (2017) Bruk av Rettstolker i Straffeprosess s. 270 (Gjelder hele avsnittet) [2] SSB artikkel Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før, av Andersen og Mohn, publisert 11.12.2017 på https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mindre-overrepresentert-blant-siktede-enn-for [3] jfr. Rt. 1988 s. 134: ikke krav på oversetting av alt, men bare nødvendige deler, og til et språk personen forstår. [4] jfr. Domstolloven § 135 og 138 om retten til tolk. [5] G. Amira Berger (Karadag) masterstudent i jus, tolk, blogger. [6] En vis rett til tolk kan hjemles i EMK art 5 nr. 2 og nr 6 nr. 3 bokstav A og E. [7] Øyen, Ørnulf (2017) Bruk av Rettstolker i Straffeprosess s. 270 [8] Taushet kan faktisk vektlegges imot tiltalte i avgjørelsen av saken jfr. strpl § 93 (2) – egen argumentasjon fra bloggeren, G. A. Berger [9] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/09/28/2-ulike-former-for-tolking/ [10] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/10/24/prima-vista-tolking-hva-er-det/ [11] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/05/24/notering-under-oppdrag/ [12] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/12/15/ansvarslaeren-i-strafferett/ [13] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/06/16/begrep-innenfor-erstatning/ [14] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/10/01/asyl-og-dublin-avtalen/ [15] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/04/29/politiavhor-del-1/ [16] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2018/04/03/offentlig-oversatt-materiale-til-hjelp-i-tolking/ [17] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/10/30/misforstaelser-tema-urad-og-hvordan-kan-det-loses/ [18] Tidligere blogginnlegg: https://www.osttolk.no/2017/11/13/misforstaelser-tema-kulturforskjeller/
Å tolke Livsstilssykdommer
De fleste kommuner har en avdeling som heter Frisklivssentralen (navnet kan variere), hvor det ofte er behov for tolker. Ved disse enhetene gis det veiledning til de som ønsker å endre på vanene sine for å leve et sunnere liv. Fokuset er blant annet på følgende temaer: kosthold, trening og psykiske utfordringer. Menneskene som oppsøker dem har ofte en eller annen form for en livsstilsykdom, de er også ofte minoritetsspråklige. Med” livsstilsykdom” [1] siktes det til sykdommer og lidelser et menneske får som følge av egen livsstil, herunder hjerte-og karsykdommer, diabetes 2, fedme osv. Mennesker over hele verden rammes av slike sykdommer. Noen av de kjente, offentlige tiltakene som gjøres i dette feltet er f.eks. Helsedirektoratets omdiskuterte forslag om å forby tre liters pappvin for å påvirke alkoholvaner. I følge VG[2] drikker nordmenn over 15 år nesten syv liter ren alkohol i året. Tallet er antageligvis mye høyere for voksne da aldersgrensen for alkoholkjøp er 18 år. Et annet eksempel er sukkeravgifter. Som tolk må du kunne de viktigste begrepene som kommer i slike samtaler, for de er også relevante i bla. legekonsultasjoner, helsesamtaler, barn- og gravitet-kontroller, ikke minst på autorisasjonsprøven som løfter de dyktigste tolkene opp til nivå 1 og 2. Nedenfor finner du noen skjemaer som ofte benyttes av helsepersonale, jeg[3] har markert noen av de mindre kjente begrepene slik at også erfarne tolker får litt utfordring. Samtalen begynner som regel med personalia og kartlegging av de ”dårlige vanene” man ønsker å endre. Deretter stilles det spørsmål som går blant annet ut på å finne ut ønsker og behov, og mål som skal oppnås. [1] Wikipedia definisjon av” livsstilsykdommer” funnet på 25.1.19: https://no.wikipedia.org/wiki/Livsstilssykdommer [2] VG avisartikkel, av Maria Mikkelsen og Frank Ertesvåg 23.1.19 på: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7l8lK9/helsedirektoratet-vil-utrede-pappvin-forbud [3] Amira Karadag: blogger, tolk og masterstudent i rettsvitenskap.
Prima vista tolking – hva er det?
Prima vista tolking er en avansert form for tolking. Tolken får levert et skiftlig materiale på et språk (f.eks. norsk) og leser det høyt til et annet språk (f.eks. arabisk) setning for setning. Det kan sees på som en hybrid mellom oversetting og tolking, men fordi gjengivelsen skjer muntlig, er det nærliggende å kalle den for prima vista tolking.[1] Det er ikke mye forskning på dette området, men det vi vet er at det krever godt utviklede leseferdigheter hos tolken på begge språk.[2] Denne typen tolking kan være aktuell særlig for rettsvesenet ifm. lesing av lover, forkynnelser eller rettigheter som ofte kommer i vedtaksform. Det er mulig at prima vista tolking er noe lettere å utføre enn konsekutiv tolking fordi kilden er tilgjengelig for tolken hele tiden, og tolken selv kan bestemme hastigheten. På andre siden fratas tolken naturlige pauser og intonasjon. Det kreves derfor riktig tegnsetting.[3] Hos noen instanser kaller man denne typen tolking for ”gjennomlesing” og det er uheldig da ordet skjuler det faktumet at teksten blir oversatt fra et språk til annet.[4] Som tolk har du rett til å spørre om hva oppdragets innhold er på forhånd. Hvis du får beskjed om at det er f.eks. en forkynnelse, kan det være lurt å spørre om du kan få se dokumentet. Politiet pleier ofte å sende dokumentene i mail i forkant, hvis det er telefontolking. Noen tolker og tolkebrukere løser situasjonen ved at noen andre leser opp teksten og tolken tolker det som blir sagt, slik at tolkingen igjen får sin opprinnelige form. Prima vista tolking nevnes også i rundskrivet Bruk av tolk i utlendingssaker[5] og under punktet 3.3 Grenser for tolkens ansvarsområde er ordlyden slik: ”I den grad tolken vurderes å ha tilstrekkelige kvalifikasjoner til dette kan tolken gis i oppdrag å tolke fra skriftlig tekst (prima vista), og mulig oversette datoer fra en kalender til en annen og å skrive ned og transkribere navn fra et språk som benytter et annet alfabet enn det latinske til norsk.” Ordlyden kan tolkes i den retning at ikke alle tolker kvalifiserer seg til prima vista tolking. Noen tolker kritiseres bl.a. for å lese for langsomt, men jeg[6] mener at kvaliteten på tolkingen er viktigere enn hastigheten. Tolken må forstå innholdet selv før han/hun begynner å tolke. Som tolk, er du uansett ikke pliktet til å oversette ord for ord, og du bør få frem meningen bak hver eneste setning du leser. Derfor bør du oversette etter hver setning. Husk at øvelse gjør mester! [1] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 6/17) https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150 [2] Blogg innlegg om Prima vista tolking på Annebirgitta´s tolkeblogg funnet 15.10.18: https://annebirgitta.wordpress.com/2013/12/20/lesing-og-prima-vista-tolking/ [3] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 5/17) – Gile 2009: 180-1 https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150 [4] Rapport om Utfordringer ved prima vista tolking i asylintervjuer, av Tolking i offentlig sektor, 2015 vol. 2. No. 1 (s. 6/17) https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1297/1150 [5] RS 2011-039 https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-039/#_Toc300920467 [6] G. A. Karadag: tolk, blogger, masterstudent i jus.
Asyl og Dublin-avtalen
Som tolk i asylsaker får man ofte oppdrag å lese eller referere til Dublin-avtalen. Slike oppdrag er særlig aktuelle i forbindelse med UDI, advokater, politi, og skole. Det kan være direkte lesing fra Dublin-avtalen (forkortet versjon), eller forkynnelse av et vedtak som omhandler asyl. Ofte har jeg[1] høytlesing av to dokumenter: et som omhandler rettigheter og plikter som asylsøker[2], og et som omhandler Dublin-avtalen[3]. Disse er tatt fra UDI sin nettside og er derfor generell offentlig informasjon. Av opplærings grunner, skal vi i dette innlegget ta for oss noen viktige punkter i denne avtalen. Det viktig å forstå, for å tolke riktig. Dublin er som kjent en by, men Dublin-avtalen henviser til et samarbeid mellom EU og EFTA-landene om fordeling av asylsøknader basert på visse forhold. Dvs. at det er Dublin-avtalen som bestemmer i hvilket land en asylsøknad skal realitetsbehandles. Her er det særlig to ord som man forstå og tolke riktig;” å behandle” og” realitetsbehandle”. Det første kan referere til et spørsmål om hvilket land som skal se på en søknad, mens det andre referer til den faktiske behandlingen av denne søknaden; gjennomgangen av begrunnelsene for beskyttelsesbehov slik at et eventuelt asylopphold skal innvilges eller ikke. Hovedregelen er at søknaden realitetsbehandles av det første Dublin-landet som asylsøkeren ankommer, men med visse unntak. I praksis betyr det at man sendes tilbake til det Dublin-landet som bekrefter sitt ansvar ovenfor søkeren basert på kriterier som[4]: allerede søkt beskyttelse allerede fått visum eller oppholdstillatelse hvor det er nære familiemedlemmer der man har reist ulovlig inn, eller oppholdt seg ulovlig i. Dette betyr at når noen søker asyl i Norge, stiller UDI dette spørsmålet: Har Norge ansvar for å realitetsbehandle denne søknaden jfr. Dublinavtalen? Ja? – Vanlig asylsøknad Nei? – Tilbakesending til rette Dublin-land. Unntak: mindreårige, sendes bare til der de har familie eller hvor søknaden allerede har blitt behandlet. Det er selvsagt også andre faktorer som kan virke inn, men dette er hovedlinjene. Det som blir viktig for asylsøkeren er å avklare situasjonen sin, og legge frem identitetsdokumenter. I slike oppdrag kan det være nødvendig med grunnleggende skriveferdigheter i sitt tolkespråk. Videre kan noen asyloppdrag være mer belastende følelsesmessig enn de andre. Som tolk må du holde «masken». Det er uprofesjonelt å være nedlatende, kritisk, gråte, bli sint, eller vise sitt eget politiske engasjement, eller religiøs tilhørighet enten som støtte eller distansering fra asylsøkeren. Tross ”asyl” betegnelsens stigmatisering, må man ikke glemme at det er vanlige mennesker man er i samtale med, og som tolk er man på jobb[5]. [1] G. A. Karadag, masterstudent i jus, tolk, og blogger [2] UDI generell informasjon om asyl i Norge funnet 18.09.18 https://www.udi.no/skal-soke/beskyttelse/beskyttelse-i-norge/ [3] UDI generell informasjon om Dublin-samarbeidet funnet 18.09.18: https://www.udi.no/ord-og-begreper/dublin-samarbeidet/ [4] UDI generell informasjon om Dublin-samarbeidet funnet 18.09.18: https://www.udi.no/ord-og-begreper/dublin-samarbeidet/ [5] Egne yrkesmessige anbefalinger fra bloggeren/tolken.
Inkluderende bedrift i dagens samfunn – håndtrykk!
Vi ønsker at Østlandske Tolketjenester skal være en inkluderende bedrift. Det er vårt samfunnsansvar! Temaet «håndhilse på motsatt kjønn» er relevant i dagens samfunn, og vi ønsker å dele med dere hvordan vi har løst problematikken på en rettferdig måte. Løsningen er basert på våre retningslinjer, og av hensyn til de menneskelige ressurser i bedriften samt ivaretatt kundens behov. Våre ansatte/frilansere informerer oss om ulike ting, blant annet om de ikke kan hilse fysisk på det motsatte kjønnet ved kontakttolking. I slike tilfeller understreker vi viktigheten av å hilse på hverandre i Norge, og informerer samtidig at det blir formidlet til kunder ved forespørsel og bestilling. Da har kunden mulighet til å ta et valg på om de ønsker denne tolken eller en annen tolk. Tolken kan miste oppdrag pga «begrensningen», og kunde kan velge bort en dyktig tolk pga en viktig kulturell element. Det er meget uheldig, men det må være et valg som både tolk og kunde tar. Når tolk ikke håndhilser på det motsatte kjønn så bør det ikke være den eneste overveiende faktor. Det er enkelt å håndtere utfordringen ved at tolk og møtedeltakere for eksempel holder hånden på hjertet mens de hilser på hverandre og nikker med hodet.
Tolking av kartleggingstime
Når asylsøkere ankommer Norge, må alle gjennomgå obligatoriske helsekontroll som blant annet går ut på å undersøke vaksiner og traumer hos personen for å gi nødvendig hjelp og å hindre spredning og videre skade. Helse er generelt et vanskelig fagområde og da er det lurt å være godt forberedt. Det er slik at de fleste spørsmålene som helsearbeidere stiller asylsøkere er standardspørsmål som leses fra ark. Jeg[1] har nylig funnet ut at disse spørsmålsskjemaene er tilgjengelig på helsedirektoratets nettside[2] og man kan søke på forskjellige temaer for å vite på forhånd hva slags spørsmål som kan komme. Generelt er det uansett fint å lese gjennom temaene på denne nettsiden fordi alt er relevant. Tolkeyrket handler veldig mye om erfaring, forberedelse og lagring av kunnskap til gjenbruk – så ikke stopp å oppdatere deg. For kartleggingstimen brukes det et spørreskjema som heter ”Helseundersøkelse for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente”[3]. Se ekstra nøye på side 3 som anses viktig. I tillegg må du kunne korrekte navn på følgende vaksiner og begreper: BCG-vaksine Tuberkulose Stivkrampe Polio Meslinger Røde hunder Kusma Hiv Hepatitt B + Allergier: pollen, matallergi (nøtter osv.), Astma Prikktest Eksem Blodtest Vitamin: a, b, B9 (folat), c, d, jern, osv.. Nedenfor kan du se et eksempel på spørreskjema: [1] G. A. Karadag: masterstudent i juss, tolk, blogger [2] https://helsedirektoratet.no [3] Helseskjema: https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/Asylsøkere,%20flyktninger/Skjema-Helseundersokelse-flyktninger-asylsokere.pdf
Norsk Idrett på åtte språk
For å inkludere flere innvandrere i idrett er det nå laget introduksjon videoer som forklarer norsk idrett på åtte forskjellige språk[1]. I tillegg finnes” Bli med” brosjyren på 16 forskjellige språk[2] Oppfordringen er enkel, sier rådgiver Ingrid Maurstad, – gi videoene en synlig plass og bruk dem ved bl.a. foreldremøter. Det er sannsynligvis brukt tolker i videoene og de ser ut til å ha gjort en bra jobb. Videoene kan sees på som en illustrasjon på de forskjellige oppdragene vi kan ha og som trening på fagspråk innen idrett. Legg merke til hvordan de representerer også kultur og religion. Se videoene her: Norsk Engelsk Arabisk Polsk Somalisk Tigrinja Tyrkisk Urdu [1] Artikkel på NIF skrevet av Geir Owe Fredheim 11.5.18 https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/har-laget-videoer-om-norsk-idrett-pa-atte-forskjellige-sprak/ [2] ”Bli med” brosjyren: https://www.idrettsforbundet.no/tema/inkludering-i-idrettslag/
Begrep innenfor erstatning
Rettstolking er en krevende jobb for de fleste tolker og er veldig etterspurt. En fjerdedel av sakene som går i Oslo tingrett utføres med tolk[1]. Det er derfor svært viktig at tolker har visse grunnkunnskaper innen kjerneområder i retten. I dette innlegget skal jeg[2] prøve å forklare erstatningsretten på en måte som vil være nyttig for tolker. Anbefaler tolker å oversette forklaringene nedenfor. I forbindelse med straffesaker, fremmes det ofte ulike typer erstatningskrav fordi det er gratis og effektivt å få det avgjort som en del av straffesaken. Ikke mist, kan man få erstatning selv om saksøkte frifinnes[3]. Les f.eks. Hemsedalssaken. Dette er fordi det kreves mindre for å finne noen erstatningspliktig enn straffskyldig. Det er hovedsakelig fire typer erstatningskrav og inndelingen er viktig blant annet for vilkårene som stilles for å få dem. Tap og utgifter[4]: Det gjelder ting som blir ødelagt, stjålet, eller kostnader som drosje til sykehus, legebehandlinger og medisiner. Alt må selvsagt dokumenteres med kvitteringer. Framtidige utgifter kan anslås av fagkyndig. Tapt inntekt[5]: Det gjelder både for fortid og framtid. Tapt skoleår likestilles med inntektsår. Menerstatning[6]: Det gjelder erstatning for tapt ”livsnytelse” som følge av alvorlig, og varig fysisk skade som f.eks. å miste synet på et øye. Komplisert regning. Oppreisning: for ”den voldte tort og svie og for en annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art”, heter Skadeerstatningsloven § 3-5. Det er en engangssum som retten bestemmer. Betingelsene følger av loven; enten a) voldt skade på person eller b) jfr. § 3-3 som i praksis går ut på grov vold eller voldtekt. Selv om beregningen er skjønnsmessig, ligger nivå for voldtektssaker på ca. 120.000-150.000 kroner.[7] Utenom disse fire typene finnes også en statlig ordning som heter voldsoffererstatning i Vardø. Denne ordningen eksisterer fordi ikke alle som finnes erstatningspliktig i retten har midler til å betale. Vilkåret[8] er at saken må ha vært anmeldt og gått gjennom en straffesaksprosess, men unntaksvis kan man slippe den siste. I tillegg eksisterer det enda et krav om at man skal ha prøvd å få dekket tapet sitt gjennom Nav og forsikringsselskap først. Den siste dekker mer enn man tror. Les kontrakten. En hjemforsikring kan f.eks. dekke kostnader i forbindelse med overgang til tilpasset bolig for funksjonshemmede.[9] I tillegg er det visse begrep som tolken må kunne. Det gjelder bla. ansvarsgrunnlag, fortsett (dolus) uaktsomhet (culpa), objektivt ansvar og adekvans[10] se i fotnotelinken. [1] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 53 om rettstolker. [2] G. A. Karadag, masterstudent i juss, tolk, kursleder og blogger. [3] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 125 under 9.6.3 [4] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 124 under 9.6.1 [5] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 124 under 9.6.1 [6] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 125 under 9.6.1 [7] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 125 under 9.6.1 [8] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 125 under 9.6.4 [9] Langbach, Tor, (2018) I Retten. Oslo Cappelen Damm Akademisk s. 125 under 9.6.5 [10] Jusinfo.no funnet 14.6.18 http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1059/1060/1062
Notering under oppdrag!
I dette innlegget skal vi ta for oss viktigheten av å notere under oppdrag, med utgangspunkt i et oppdrag jeg hadde for ikke så lenge siden. Innlegget er relevant både for tolkebrukere og tolker. Hvis du ikke ønsker å lese hele innlegget, se disse videoene og les oppsummeringen: Note-taking for Consecutive Interpration: https://www.youtube.com/watch?v=gG65XDLIeEU Consecutive Note Taking-Part 2: https://www.youtube.com/watch?v=HkgxxRvVdQQ Interpreter in Action: https://www.youtube.com/watch?v=bB-DFehnwS0 Det var et møte hvor møtedeltakere kommuniserte på ulike morsmål, og de skulle få tolkehjelp fra flere tolker samtidig. Dvs. Hver setning ble tolket minst 3 ganger, og mest sannsynlig på 3 ulike versjoner. F.eks. ble det først sagt noe på tysk, som ble oversatt først til norsk av tolk 1 så ble denne norske oversettelsen, oversatt til tyrkisk av tolk 2, før norske-talende part svarte og dette ble igjen tolket til to ulike språk samtidig. Det som overasket meg var at ingen tok notater, de spurte heller ikke oppdragsgiveren om å låne penn eller papir. Uken etter hadde vi et lignende møte med nye tolker, også denne gangen tok ingen notater. Noen av dem hadde til og med deltatt i mine[1] kurs hvor jeg ofte gjentok viktigheten med notering. Uansett nivå på tolken, blir jeg fort skeptisk når en tolk ikke tar notater – særlig ved tolking av lange setninger. Det handler ikke om du husker alt eller ikke. Profesjonelle tolker vet viktigheten av notater, noe som får tolken til å fremstå proffere. Slik gikk det under møtet: Min tolkebruker brukte lange og nokså ”upresise” (led)setninger. Det var vanskelig å stoppe tolkebrukeren pga. at hun lett glemte hva hun skulle si/svare videre og kom aldri til poenget. Det endte med at jeg tolket lengre sekvenser enn det som var ideelt i situasjonen og de andre tolkene fikk bare henge på. Oppdragsgiveren kan også stoppe tolkebrukeren i blant, når de får si mer enn de andre samtalepartnerne. Alle parter har ansvar for flyt av samtalen. Den ene tolken begynte sin tolking med ordet” yani” som betyr” altså” på flere språk. ALTSÅ var det ikke så viktig hva som ble sagt eller hva? En annen tolk begynte å (hviske)tolke samtidig som meg. Da måtte jeg henge på hennes metode ved å ta korte pauser, mens jeg tolket slik at hun fikk tolket setningene ferdig, før vi begynte på nye setninger sammen. Selv om det var tydelig at denne tolken var flink da hvisketolking er svært vanskelig, måtte jeg fokusere på å ikke glemme det jeg skulle tolke. Etter møtet var alle tolker slitne og hvisket seg i mellom at det var et krevende oppdrag. Det er ikke rart da konsentrasjonen vår varer normalt 45-50 min og møtet varte flere timer inkludert pauser. Oppsummering: Fire gode grunner til å ta notater! Skaper tilitt hos både tolkebruker og oppdragsgiver fordi du er nøye. Rekkefølge på ord og setninger blir riktige: Husk at tolkebrukeren kan litt norsk, og sjekker deg. Du er der for at de best mulig skal kommunisere sammen, slik de ønsker. Du slipper å huske: Hjernen belastes mindre. Det går inn gjennom ene øre og går ut av det andre. Hvis du skal holde på med tolking i mange timer daglig, må du lære deg å ”koble av” hjernen. Du slipper å huske: Hvis du skriver ned, i stedet for å huske setninger, glemmer hjernen informasjonen fortere så fort møte er over. Dvs. når du går ut av et møte, husker du så og si bare det grunnleggende, men ikke hva som ble sagt. Det gjør det lettere å overholde taushetsplikten og habiliteten. Det er derfor ved senere spørsmål kan noen tolker gjengi alt som ble sagt, mens andre sier at de oppriktig talt ikke husker samtalen. Husk at du ikke skal notere ALT. Det handler om å ta smarte notater! Tips notatteknikker: Skriv gjerne 1, 2, 3 i begynnelsen av linjene så du har riktig rekkefølge på setningene. Få med subjektet og verbet i hver setning. (se video nr. 2 + 3) Strek gjerne over det du har sagt ferdig så du ikke blir forvirret. (se video nr. 3) Ved vanskelig navn og etternavn (som du ikke får med deg), kan du kutte ned til fornavn (hele navnet står nok på dokumenter). Vanskelige stedsnavn, adresser som er synlig på dokumenter kan du bare peke på så lenge kunden forstår dette. Gjelder ikke dato og klokkeslett. Disse må skrives ned og gjentas nøye. Det er alltid tre eller fire ord i hver samtale som gjentas i igjen og igjen i setningen. F.eks. hvis møte handler om innflytting til mottak kan disse ordne være: brannsikkerhet, rengjøring eller husregler. Forkort disse ordene til en stor bokstav eksempelvis til B, R, H. For andre gjentakelser kan du bruke piler. Dvs. hvis en setning blir gjentatt, kan du dra en strek tilbake til den gjentatte setningen i stedet for å notere den på nytt. Bruk symboler som er lett å huske/gjenkjennelig. (Se video nr. 1 + 2) Husk å legge igjen notatene dine når oppdraget er ferdig! [1] G. A. Karadag: tolk, kursleder, blogger og jusstudent.
Tilbakemelding fra våre tolker om oss ;)
Vi setter pris på tilbakemeldingene og vil gjøre vårt beste fremover også!
Politiavhør – del 1
Tolking hos politiet er en krevende jobb for de fleste tolker. Ofte står det et par stikkord til tolken i bestillingsmeldingen slik som ”forkynnelse”, ”trafikkbot”, ”tyveri” o.l., men ikke alltid. Som tolk[1] oppfordrer jeg alle kunder til å være generøse med stikkord til tolken. Både på grunn av forberedelse, og for at tolken skal kunne vurdere om han/hun er kvalifisert for oppdraget. Dette innlegget er en forenklet framstilling av hva som foregår i en avhørssituasjon til øving og repetisjon for tolker. Som regel er det vanskelig å forberede seg til politioppdrag, men en del ting går igjen. Det gjelder bl.a. straffeprosessuelle rettigheter. Politiavhør holdes som regel veldig kort tid etter en hendelse. Målet er å få vite: Hva har skjedd? Er det kriminelt? Er det nok bevis? Skal det bli en sak eller henleggelse? Dersom noen innkalles til avhør er det par betegnelser man må kunne, og som har betydning iht. rettigheter. Mistenkt[2]: person som politiet har rimelig grunn til å mistenke. Sml. Siktet: person som politiet har skjellig grunn til å mistenke. Sml. Tiltalt: person som politiet har bevis til å mistenke for noe kriminelt.[3] Etter straffeloven § 232 og påtaleinstruksen § 8-1 til 8-4 har man rett til å bli kjent med saken og en rett til å holde seg taus jfr. EMK. Art. 6 og Rt. 1999 s. 1269[4]. Etter § 8-1 starter samtalen slik: Tolken presenterer seg. Advokat kan ta opp habilitetsspørsmål som ”kjenner tolken noen ved navnet X og Y?” Politiet informerer om saken og evt. om siktelse og forteller at det blir tatt lydopptak. Mistenkte har ikke plikt til å forklare seg og kan svare med ”vet ikke, og husker ikke”. Man oppfordres til å snakke sant, men behøver ikke å svare hvis det svekker ens omdømme. Mistenkte kan la seg bistå av en forsvarer etter eget valg og ønske. Alt som blir sagt, kan bli brukt i mot mistenke. Mistenke må bekrefte navn, stilling, bopel, og andre typer informasjon som kan kreves etter § 8-12. Etter denne introen stilles det saksspesifikke spørsmål som ”hvor var dere, hva gjorde dere, hvordan slo du ham: med knyttneve, åpen hånd eller med gjenstand”, viste personen truende oppførsel” osv. I blant stiller politiet samme spørsmålet flere ganger, med ulike ord og nyanser. Da er viktig at tolken henger med, og gjengir slik politiet sier. Det kan være en avhørsteknikk og da er det viktig at tolken forstår det. Det kan frustrere mistenkte å få samme spørsmålet flere ganger, men det kan som sagt være en mening med det. Videre er det viktig at tolken kan riktig oversettelse/navn for lover som straffeloven, forvaltningsloven, utlendingsloven, trafikklover ol. i tolkespråket sitt. Vitne: person som var tilstede da det skjedde noe kriminelt Herunder: fornærmet/skadelidte/etterlatte: den som opplevde noe urett Avhøret foretas etter påtaleinstruks § 8-5: Politiet informerer om saken og det tas lydopptak. Vitne spørres om navn, fødselsdata, stilling, arbeidssted, bopel, telefon nr. og om vitnes forhold til mistenkt og fornærmede. Det kan også spørres etter andre forhold som kan ha betydning for saken. Også som vitne har man rett til å tie, med mindre det er pålagt en forklaringsplikt etter strpl. § 230. Fritaksreglene finnes i strpl. §§ 121, 122, 123 og 125. Ikke bland med møteplikt. Videre oppfordres vitne til å si den fulle sannhet og ikke legge skjul på noe som angår saken. Samtalen fortsetter med saksspesifikke spørsmål som hva, hvor, hvordan osv. Mistenkte/vitne signerer sin forklaring jfr. § 8-11. Det kan også bli korrekturlesing og endringer med en ny tolk for å avdekke eventuelle feil. Viktig å bekrefte at man hørte riktig, hver gang. Andre som er tilstede under et politiavhør: Advokat: rettshjelpen Verge/foreldre: bistand hvis mistenkte er umyndig jfr. strpl. § 232 (3). Til slutt, er det viktig at tolken IKKE blander seg i politiets jobb. Hvis du bes å gjøre noe du ikke behersker, eks. oversette noe vanskelig stoff, kan du høflig unnskylde deg med at ”jeg er ikke kvalifisert til det, og at det vil gå ut over mistenktes rettssikkerhet”, men STOPP DER! Og ikke et ord mer. [1] G. A. Karadag: jusstudent, tolk og blogger [2] Artikkel på Jusinfo, funnet 28.4.18 på http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1930/1939/1941 [3] Informasjonstekst fra Advokat firmaet Opøien funnet 28.4.18 på http://www.opoien.no/privat/tjenester/strafferett [4] Dom, Rt. 1999 s. 1269 ” Det er en grunnleggende rettsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus, og ikke har noen plikt til å bidra i egen straffellelse”.
Løk og fattigdom!
For en måned siden, på kvinnedagen, mottok vi bilder[1] fra Foreningen Sierra Leone[2], som viste barn som mottok gaver sponset av Østlandske Tolketjenester. Det varmet våre hjerter. For fattigdom er et faktum i store deler av verden, selv her i verdens rikeste land. I dette innlegget skal jeg[3] fortelle dere en sann historie om hvorfor jeg ikke lenger spiser løk. Påskemorgen, kl 10:30, det er -9 grader ute: Butikken jeg jobbet i holdt åpent og jeg stod ved frukten og ryddet, da ei jente nærmet seg og spurte prisen på 2 pk. gul løk. Jeg så på henne med sideblikk. Hun hadde fillete klær, lyst hår og et blått blikk som virkelig boret seg inn i meg. Rom folk, antok jeg. Hun hadde en liten pute med seg. Tydeligvis sovet hun ute. I denne kulda. Så arrogant som jeg er, pekte jeg på prismerket og jobbet videre. Så spurte hun igjen. Hun kunne ikke norsk. Hun hadde kroppsspråk. Jeg forstod, trodde jeg. Så smart som jeg er, ikke minst tolk, forstod jeg liksom alt, mente jeg. Jeg rev av prismerket fra hyllekanten og løftet det opp på øyehøyde hennes. ”11,90” kr, sa jeg på både norsk og på engelsk. Men så spurte hun igjen. Og da gikk det opp for meg! Denne gangen forstod jeg det. Jeg løftet hendene mine opp og viste 10 + 2 fingre. Hun var analfabet, akkurat som min bestemor på 80 år, og jeg som trodde at bestemor måtte være den siste. ”Sorry” sa hun og la løkene tilbake på plass med et klart kroppsspråk som sa at hun ikke skulle stjele dem. Jeg stod der bare, paff, svelget, så henne gå og deretter forsvinne i mengden. Jeg tenkte for meg selv ”hva slags fattigdom må du ha opplevd at du ikke kan TALL engang”. – Jo, den typen fattigdom som gjør at din eneste bekymring er å ikke sulte, eller fryse i hjel når du sover ute om natten i et fremmed land, redd for politi og slemme menn. I islam, som er min religion, sies det at Guds første ordre til mennesker var ”å lese”, ment som ”lær og bli et opplyst menneske”. Bestemor sa at ”Guds tro var største velsignelsen, og at hvis du ser noe urett i verden som du ikke kan stoppe, sørg for at alle hører om det”. Jeg spør deg, kjære leser, hvor lenge har vi hatt obligatorisk skoleplikt i Norge? 200 år? I Europa, 100 år? Likevel var denne jenta, i likhet med mange barn i Afrika, analfabet i dag. Da f.eks. Syriakrigen brøt ut, var det mange samfunnsvitere som håpet på en rask våpenhvile. For følgene av langvarig krig og/eller fattigdom, er nettopp analfabetisme, og uopplyste mennesker er lett å bruke. Som tolk møter jeg mange slike mennesker som er blitt lurt inn i f.eks. menneskehandel. Skjønner du nå hvor mye en liten skrivebok og penn gjør? Det blir sagt mye om blant annet rom folk og tiggere. Noe kan sikkert være sant, men det er ikke så viktig. Ingenting kan få meg til å tro på at mennesker, særlig kvinner, kan sitte på kalde steiner 15 timer i den norske vinterkulda og tigge frivillig… Og du, kjære leser, vet sikker mye tørrfakta om slike ting, men har du virkelig skjønt det? Eller kanskje du bare sier ”huff så forferdelig”, og spiser videre på middagen din? Jeg rakk ikke å kjøpe løkene for henne. Noen hadde jaget henne vekk fordi hun tigget. Nå vet du det. Derfor spiser ikke jeg løk[4]. [1] Blogg: https://www.osttolk.no/2018/03/09/super-fredag-med-slik-nyhet/ [2] Gi din støtte: https://www.fn-sl.com [3] Blogger, tolk, jusstudent; G. A. Karadag [4] Kraften av riktige ord: https://www.youtube.com/watch?v=QYcXTlGLUgE
Offentlig oversatt materiale til hjelp i tolking
Tolking, i likhet mange andre yrker handler ikke bare om ferdigheter men også forberedelse. I dette innlegget skal jeg gi dere materiale fra forvaltningens egne nettsider som er veldig nyttig i forberedelser. Det er slik at noen områder av forvaltningen har hatt lengere og mer kontinuerlig kontakt med andre språk slik at de har utarbeidet sine egne oversettelser som inneholder terminologier som er nyttige i tolking. Disse oversettelsene er tilgjengelige på nettet og under finner dere en kategorisert liste over linkene. Det gjelder dessverre ikke alle språk og listen er langt ifra å være uttømmende da de er fra mitt[1] eget” arkiv”. Dvs. mye mer kunnskap og fasitsvar er bare en klikk unna, søk på nettet så finner du mye. Meningen er at en godt forberedt tolk vil føle seg mindre nervøs før et vanskelig oppdrag og en tolkebruker som kan få noe av informasjonen også skriftlig på morsmålet sitt, vil føle seg bedre veiledet. Ikke minst vil forvaltningsorganet på denne måten kunne overholde sin veiledningsplikt bedre, se fvl. § 11. Med andre ord får alle tre parter i en tolket samtale (tolkebestiller, tolk og tolkebruker) nytte av slike oversettelser. Det anbefales for tolker å lagre dette dokumentet på PC´n, er også et godt verktøy til alle som skal opp i tolkeeksamen. Juss: Liste over oversatte lover (Engelsk): https://lovdata.no/register/loverEngelsk Husleiekontrakten: https://www.huseierne.no/kontrakter-og-skjema/leiekontrakt-for-bolig/ Assistert retur (UDI): https://www.udi.no/nn/retur/hva-er-assistert-retur/enkel-informasjon-om-retur-pa-flere-sprak/ Truckers guide: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/yrkestransport/truckers-guide Stemmeretten: https://valg.no/valgene/stortingsvalget-2017/stemmerett/informasjonsbrosjyrer-forskjellige-sprak/ Valg og kommunestyret: https://www.askim.kommune.no/informasjon-om-valget-paa-flere-spraak.356468.no.html Maler for arbeidsavtale: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidsavtale/maler-for-arbeidsavtaler/ Søknad om bosted: http://www.seljord.kommune.no/tjenester/innvandring-og-integrering/soeknad-om-bustad-paa-ulike-spraak Barnevern Barnevern: https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Barn-og-foreldre/Barnevern/Informasjon-om-barnevernet-pa-andre-sprak/ Familieråd informasjon: https://www.bufdir.no/familierad/ Fosterhjem: http://bergen.katolsk.no/?p=7328 Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: https://vagsoy.kommune.no/tenester/alle-tenester/helse/helsetenester/helsestasjon/informasjonsmateriell-om-tvangsekteskap-og-kjonnslemleste-pa-mange-sprak.aspx Overgrep på funksjonshemmede: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Retningslinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/Last_ned_lettlest_brosjyre_pa_flere_sprak/ Helse Diabetes: https://www.diabetes.no/om-diabetes/innvandrere/ Ernæring: https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/fag-og-kompetanse-helse-og-omsorg/ernaring/ernaring-brosjyrer-pa-andre-sprak/#gref Ammehjelpen: https://ammehjelpen.no/film-pa-flere-sprak Kropp og sex: https://www.ung.no/pubertet/4171_Alt_om_kropp_og_sex_på_mange_språk.html Kommunikasjonsperm: https://sykehuset-ostfold.no/flerkultur-pa-sykehuset-hva-bor-vi-som-helsearbeidere-vite/kommunikasjonsperm-pa-flere-sprak Pasientinformasjon: https://www.lhl.no/ressurssenter-for-hjerterehabilitering/pasientinfo/flere-sprak/ Kreft: https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/bestill-brosjyrer/ Info om matallergier og astma: https://www.naaf.no/tjenester/utgivelser/informasjonsbrosjyrer/ Skole Norsk opplæring: http://www.ringerike.kommune.no/Tjenester/Skole-og-utdanning/Skoler/Ringerike-voksenopplaring/Norskkurs/Informasjon-om-norskopplaring-pa-16-sprak/ Norsk opplæring og samfunnskunnskap (IMDI): https://www.imdi.no/opplaring-og-utdanning/maler-og-materiell-for-kommunene/brev-om-opplaring-i-norsk-og-samfunnskunnskap/ VGS utdanning på 22 språk: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/informasjon-pa-flere-sprak-information-in-several-languages/a/025568 Grunnskoleopplæring: http://www.fug.no/materiell-paa-andre-spraak.155836.no.html Info om grunnskolen: https://www.minadmin.no/DynamicContent/Documents/466-fa57fecc-51dc-45f1-85db-958e0676a87d.pdf Morsmålsopplæring: http://morsmal.no Personvern for barn på nettet: http://www.dubestemmer.no/content/pa-flere-sprak Samfunn Brannvern: https://brannvernforeningen.no/gode-rad/brannvern-pa-mange-sprak/ Søppel og sortering: https://rig.no/avfall-og-sortering/sorteringsguide-paa-ulike-spraak Idrett: http://sageneif.no/for_medlemmer/info_pa_flere_sprak/ En viktig kilde for videre søk: Wikipedia: https://nn.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_på_ulike_språk Gå på google, skriv” tema” + wikipedia, også bytter du til ditt språk på venstre siden av wikipedia. [1] Blogger, tolk og jusstudent; G. A. Karadag
Barnets rett til tolk!
Det utledes av loven[1] at også barn har rett til tolk. Denne retten har ingen aldersgrense, men barn blir likevel glemt oftere fordi færre har kunnskap om rettigheten. I et tidligere innlegg skrev vi om forbudet mot å bruke barn som tolk[2] Med dette innlegget ønsker vi å øke bevissthet rundt barns rett til å ytre seg via tolk. Det er ikke mye informasjon tilgjengelig om temaet, men noen få viktige artikler finnes det. I følge Marit Kanstad, migrasjonspedagog, hjelper tolkede samtaler barnet med å forstå og uttrykke seg presist.[3] Hun fokuserer særlig på barnehagebarn og har vært med på å utvikle studien «Kommunikasjon med barn via tolk». I følge henne, gir retten til tolk også en rett til å søke om morsmålsassistent for barnehager med mange minoritetsspråklige barn. Min erfaring (Blogger, Karadag) er at barn som behersker morsmålet sitt godt, lærer som regel andre språk lettere. Ikke minst, barn som forstår og blir forstått kan lettere avsløre ugjerninger som de selv eller deres nærmeste utsettes for, enten bevisst eller ubevisst. Med en tolk til stede kan konflikter forebygges, og skape likeverd og respekt for fremtidens voksne. I et prosjekt gjennomført i samarbeid med Jorun Gran [4] uttrykkes det at tolkene som deltok i slike samtaler med barn, opplevde tolkerollen som meningsfull og viktig, men også utfordrende. Se denne videoen for å få et visuelt inntrykk av tolkete samtaler med barn. Video[5] Deltakere er barn i stigende alder og videoen illustrerer utfordringer som øker, jo yngre barnet er. I forordet til prosjektet konkluderes med at undersøkelsen har vist at språktolking kan være et viktig tilbud for å ivareta barns rettigheter for ytring og inkludering i skolen, noe vi på Østlandske tolketjenesten er enige i. Derfor oppfordrer vi også barnehagene til å benytte seg mer av våre morsmålslærere, tolker og kulturtolker! [1] Jfr. Forvaltningsloven, Barnekonvensjonen, EMK, domstolloven, Utlendingsloven, Straffeloven, Krisesenterloven, Pasient- og brukerloven, Barnehageloven, Opplæringslova.. [2] Blogg, Forbud å bruke barn som tolk: https://www.osttolk.no/2017/08/23/hvorfor-ble-det-forbudt-a-bruke-barn-som-tolk/ [3] Artikkel, Utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/forste-steg/artikler/2017/desember/barn-har-rett-pa-egen-tolk/ [4] NTNU prosjekt om Komunikasjon med barn via tolk: https://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/RVTS/files/assets/common/downloads/Kommunikasjon%20med%20barn%20via%20tolk.pdf [5] HiOA video: https://film.hioa.no/tolking-for-barn
Tips og råd – STATSAUTORISASJONSEKSAMEN
Autorisasjonsprøven er en krevende prøve i praktisk tolkning og leder til tittelen ”statsautorisert tolk”. Ved bestått eksamen, heves tolkens ferdigheter opp til nivå 2 (nest best) og tolken kan søke IMDI om bevilling. Autoriseringseksamenen består av 2 deler: skriftlig og muntlig. Skriftlig del må bestås for å gå videre til muntlig, som anses som hoveddelen av eksamen. Tips nr. 1: Vurder ferdighetene dine Autoriseringseksamen avholdes ved OsloMet, og kandidaten dekker selv reisekostnadene samt eksamensavgift. Etter min mening (Blogger, Karadag) hvis du ikke har bestått tospråktesten, bodd i Norge minst 5 år og hatt i hvert fall 100 tolkeoppdrag året før, er det best at du venter til neste runde. 90% stryker på autorisasjonseksamen. Tips nr. 2: Lær deg ”Basics” av norsk reglement Den skriftlige delen av eksamen ligner litt på heldagsprøven i norsk, men måler tolkens samfunnskunnskaper. Prøven er en kombinasjon av en lengre skriveoppgave og en flervalgstest. Spørsmålene kan gå ut på å teste tolkens erfaring med forvaltningen, norske lover og regler, samt grammatikk. Her er noen eksempler: Hva er seksuell lav alder i Norge? Hva er kriminell lav alder i Norge? Når kan en kvinne bestemme abort selv? Hva er en lekdommer? Hva står NAV for? Hva gjør familiekontoret? Oversett følgende setninger til Norsk, eller til morsmål osv.. Tips nr. 3: Delta på seminar I forbindelse med den muntlige delen av prøven, arrangeres det et forkurs. Her får du informasjon og tips, etterfulgt av praktiske gruppeoppgaver. Du blir kjent med andre tolker som snakker ditt morsmål og får mulighet til å spørre dem om hvordan de tolker vanskelig ord og uttrykk. Vær ydmyk og nysgjerrig! Tips nr. 4: Hold kontakten med deltakere du blir kjent med på seminaret Det er lett å bli konkurranseinnstilt. Men det er ingen konkurranse. Alle som oppnår 85 % riktig, består eksamen. Del kunnskap og spør. De forskjellige tolkene i kurset ditt sitter med forskjellig typer kunnskap. De har ofte en eller annen høyere utdanning fra hjemlandene sine. De er leger, sykepleiere, jurister eller lengre tolkeerfaring i ulike fagfelt. Det er ofte slik at man lærer visse ord kun på norsk, uten å tenke over betydningen på morsmålet sitt. Et typisk eksempel er «dagpenger». Hva er det? Hva er riktige oversettelsen i ditt språk? Tips nr 5: Mens du forbereder deg til prøven – bruk YouTube og familie til å hjelpe deg En YouTube kanal som heter ”mitt yrke” har videoer som du kan bruke til å trene hukommelsen. (https://www.youtube.com/channel/UCpdC0ew1h1Gsg19B-tInu5A) I disse videoene presenteres ulike yrker. Velg yrkene som omhandler helse og forvaltning. Mens du hører, øv på notateknikkene fra seminaret. Stopp videoen hvert 2. minutt og gå over til morsmål mens du gjentar det du hørte. Det vil bli en god hukommelsesøvelse. Gjør dette daglig i en måned før eksamen. Besøk sykehuset og hent brosjyrer som forskjellige kjente sykdommer som astma, diabetes, kreft, aids. Oversett disse til ditt språk. Bruk gjerne wikipedia også. Benytt familiemedlemmer til å lese utsnitt for deg, se hvor mye du klarer å gjengi på ditt språk. Ta 5 setninger om gangen. Utsnittet kan være fra aviser, magasiner, informasjon og bøker. Tips nr. 6: Lær deg norske tradisjoner Hvordan feires 17.mai? Hva gjør man i påsken? Hvem er samer? Her er poenget å lære ekvivalenter på typiske ord: pølser, boller, saft, grovbrød, matpakke, musikkorps, ostehøvel, vaffel, reinsdyr, forfriskninger etc.. Morsmål.no (http://morsmal.no) har gode artikler som også publiseres på flere språk. Tips nr. 7: Under hovedeksamen – ikke stress! Den som holder roen og konsentrasjonen under muntlig eksamen, består som regel. Ta med begge ordbøkene, PC, penn og papir. Ha både googletranslate og wikipedia oppe. Også andre materiale på Word dokumenter kan søkes opp i” søkefeltet”. Drikk litt vann hver gang du sitter fast. Be om gjentakelse og forklaring. Tips nr. 8: Lær deg tolkens yrkesetiske retningslinjer Alle punktene er viktige, men særlig avsnitt om habilitet og taushetsplikt er viktig. I slutten av eksamen blir det case-spørsmål som skal avgjøre om du er egnet til å jobbe som tolk. For mer informasjon følg linken for å komme til OsloMets hjemmeside: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Autorisasjonsproeve-i-tolking
Hvordan forberede seg til Tospråktesten? 6 gode tips!
Tospråktesten er et minstekrav for tolker, og består av en muntlig prøve som må bestås for å kunne jobbe for offentlige organer, særlig for politi og rettsvesen. Da oppnår tolken nivå 5, og blir oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tips nr. 1: Erfaring, kurs og alder Du trenger ikke erfaring som tolk for å bestå testen. Men det er absolutt en fordel hvis du har deltatt på interne tolkekurs, oppnådd nivå 6 og har erfaring med ulike oppdrag. Husk å jobb godt med begrepslisten du har fått av oss ved å legge til terminologi, og oversett disse til språk du tolker. Alder er en viktig faktor: når du kom til Norge, hvordan du lærte morsmålet ditt eller norsk. For å lære nye ord og definisjoner er det viktig å få hjelp av andre som har et godt ordforråd. Tips nr. 2: Følg godt med! Det kan være mer fristende å se på tv serier, men du vil ikke få så mye utbytte av det. Se heller på nyhetene her i Norge og hjemlandet, da får du kjennskap til å høre høyspråk/høytidelig språk. Ikke fordi du skal snakke penere nødvendigvis, men for å oppnå god grammatikk, ordforråd og forståelse. En tolk skal tolke alt slik det er sagt uansett. Det er også viktig å holde seg oppdatert på Tolkeportalen og HiOA for nyttig informasjon om Tospråktesten. Vi legger også ut informasjon. Tips nr. 3: Lær deg å skrive på ditt språk, i hvert fall litt! Skriftspråk i seg er et verktøy til å øke muntlig kunnskap. Hvordan skal du slå opp i ordbok, eller Google et ord hvis du ikke kan skrive i ditt språk? Jeg mener at for å bli en dyktig og utholdende tolk så er du nødt til å ha skriveferdigheter på OK nivå. Sett av litt tid en helg, lær deg alfabetet både i på norsk og i morsmålet ditt. Bare det å kunne rekkefølgen av bokstavene vil effektivisere tiden man bruker på å slå opp i ordboka. Bruk ordbok både fra norsk-til-morsmål og omvendt. Tips nr. 4: Alle hjelpemidler er tillatt. Ta med PC, penn og papir. Husk begrepslisten! Når du er på eksamen, og du sitter fast på et ord, bør du ha all hjelp tilgjengelig. Enkle hverdagslige ord som salt, sukker, håndkle o.l. kan plutselig forsvinne ut av hodet ditt. Da kan det være lurt å bruke Google Translate, hvis du har hørt ordet før i ditt morsmål. Synonymer er også viktig. Wikipedia er nyttig verktøy for forklaringer på for eksempel sykdommer. Tips nr. 5: Regler, feil og stress under testen. Under testen får du høre om regler og plikter. Hør og bruk disse. Ikke glem taushetsplikten. Alle er der for å teste deg. Testen er ikke over når du går ut av eksamensrommet. Ingen vil ha en tolk som ikke kan holde sin munn lukket. Tolk så presist som mulig, og slik det er sagt – riktig rekkefølge på ord og setninger. Men om du sitter fast og ikke får det sagt på en bestemt måte, si det på din måte. Vis at du forstår. Ikke stress. Å stresse hjelper ikke. Bruk god tid. Tips nr. 6: Vær presentabel! Tospråktesten er kun en språktest så du blir ikke testet i andre ting. Men likevel er det lurt å f.eks. stelle hår, skjegg og øyenbryn slik at ansiktet kommer frem. Ha nøytrale klær, smil, snakk høyt og tydelig. Lykke til! 🙂 Slik melder du deg på: 1) Klikk deg inn på Tolkeportalen her: https://www.tolkeportalen.no 2) Tospråktesten står som regel øverst på forsiden/hovedsiden, men for å gå direkte til siden – trykk på denne linken: https://www.tolkeportalen.no/no/Nyheter/Tospraktest-i-8-sprak/ 3) Se om språket ditt er på lista. 4) Ja? Trykk på søknadskjema på tospråkstestens nettsted: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Tospraaktesten Nei? Trykk likevel for å registrere interesse for fremtidige tester eller tolkeutdanningen: https://nettskjema.uio.no/answer/78698.html Alt du må skrive er navn og epost. Send gjerne en bekreftelse til deg selv på epost etterpå. 5) Under ”framtidig testing står det også diverse nyttige linker som ”les mer om testing”, ”tolkeutdanning”, ”autorisering” osv. Vær litt nysgjerrig og hold deg oppdatert. Det kommer et innlegg om autoriseringseksamen også. Følg med bloggen vår! Lykke til med Tospråktesten. Dette fikser du 🙂
Eksempel fra en tolks arbeidsdag!
”He is gonna be an angry young man someday”.. Jeg skrur av Elvis og går ut av bilen. Det er et individuelt foreldremøte på barneskole. Moren til barnet sitter og venter anspent. Hun kan ikke norsk. Jeg setter meg ned og presenterer min rolle som tolk. Hun blir roligere av å se meg. Det er tydelig at mor og far ikke har god kommunikasjon i mellom seg. Far kan norsk, men forklarer henne ikke noen ting. Jeg overser hans holdninger, og tolker alt som blir sagt, høyt og tydelig. Kontaktlærer kommer inn og er blid som solen, særlig med tanke på temaet som skal drøftes med foreldrene. Slik lyder hennes notater: ”Elev X sliter på skolen, skårer lavest på lese og skrive ferdigheter. X greier ikke matte fordi X forstår ikke oppgaveteksten. X har dårlig arbeidsminne (glemsk). X bør få spesialundervisning, gjerne med egen lærer”. Det som ikke er nevnt i notatene, men som også kommer frem etterhvert er at X får bank av klassekamerater og er utestengt på lekeplassen. X forstår litt norsk, men ikke nok til å forsvare seg muntlig. Mor forteller at det var en dag X kom hjem med blodig ansikt og hender. ”Jeg var fortvilet, sint, og skuffet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. X følte skam/redsel, og ville ikke fortelle hva som hadde skjedd”. Til dette svarer vår lærerinnen at ” det var en krangel som fant sted i fjor. Det går bedre nå, så la oss ikke ta fram det gamle. Vi må bare legge det bak oss og heller fokusere på en plan framover: hvordan X skal lære seg norsk, og sosialiseres med andre barn. Kanskje X kan være med andre elever hjem etter skolen?”. [1] Det er vondt for en mor å høre at det ikke kan gjøres noe. For hva kan hun gjøre? Hva slags rettigheter har man? Hva kommer til å skje med X i framtiden? Kommer X til å utvikle seg normalt? En ting som er sikkert er at X kommer til å måtte leve med disse vonde skoleminnene resten av livet sitt. Det foreldremøtet som skildres ovenfor er ikke et spesielt tilfelle. Dette innlegget er ikke ment som kritikk mot norske skoler men for å vise behov for informasjon og oppfølging. Tolker ser utviklingen med egne øyne. Det er mange gode skoler, mange gode lærere, mange flinke fagfolk som virkelig prøver å hjelpe. Men iblant er man uheldig og da kan det gå galt, lenge. Fordi innvandrere, særlig de fra såkalt tredjeverden, ikke kjenner til sine rettigheter i det norske samfunnet og de havner bak nordmenn, inkludert deres barn. Veiledningen og rådgivingen er ikke tilrettelagt for dem særlig på skolefronten og vi, tolker, har plikt til å IKKE blande oss inn. Moren til X kommer bort til bilen min etter møtet. Hun vil spørre om møte, men jeg avbryter henne og sier det er forbudt for meg å komme med egne meninger. Men jeg tenker på møtet og får det ikke ut av hodet. For hvordan går det med innvandrere og deres barn på skolen egentlig? SSB[2] har en rapport som omhandler akkurat dette temaet. (Dersom du ikke liker å lese lange tekster – se heller på diagrammer ved å trykke på linken i fotnotene.) Forskjellene mellom barna er særlig synlig på nasjonale prøver som går på testing av kunnskaper innen norsk, regning og engelsk. Resultatene fra 2016 viser at både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre skårer lavere enn øvrige elever på fleste prøvene. Prestasjonforskjellene påvirkes også av faktorer som hvor man kommer fra, foreldrenes utdanningsnivå, økonomi, botid i Norge, og kjønn. Barn av foreldre fra europeiske land skårer høyere enn de andre nasjonene. Det samme gjelder for barn av høyere utdannede foreldre. Videre er det flest kvinnelige studenter på høyere utdanning, uansett bakgrunn. Men det som er kanskje mest interessant er at innvandrere er overrepresentert i masterstudier som farmasi og tannlege. Mange er flinke til å arbeide hardt, løsningorienterte, samfunnsengasjerte og har høye mål – mens mange faller utenom grunnet lite/mangel på informasjon. Alle har ansvar for å skape god forståelse gjennom god informasjon, både det offentlige og deres klienter/brukere/pasienter. Likestilling er ikke bare et politisk mål som hviler på myndighetenes tiltak, men noe vi alle burde kjempe for i ulike kontekster! Sammen er vi sterkere! [1] [1] Blogger, G. A. Karadag om egne tolk-opplevelser skrevet i anonymisert form [2] SSB rapport om innvandrere og deres barn i skolen: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen
Vi er i mot sosial dumping!
Vi er i mot sosial dumping! Alle skal ha riktig lønn. Vi gir gode betingelser fordi vi verdsetter og respekterer våre ressurser. Alle som jobber hos oss har bedre betingelser enn arbeidsmiljøloven. Det er viktig at tolker har gode arbeidsvilkår! Vi er stolte av at vår bedrift har disse holdningene ,og at så mange tolker ønsker å samarbeide med oss – det er godt for hjertet! Vi ønsker et godt samhold <3 som kan vare i lang fremtid.
Misforståelser – Tema: Kulturforskjeller
Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli, og offentlige organer som betjener brukere må bli mer kultursensitive i sin til tilnærming; forstå tenkemåter og å gjøre ting på. Kulturforskjeller er særlig synlig i møte med minoriteter som snakker norsk. Misforståelser pga. kulturforskjeller forsvinner ikke nødvendigvis av å snakke samme språk. [1] I dette innlegget skal vi ta for oss tre eksempler: misforståelser som skyldes” uvilje” til å forstå misforståelser som skyldes gjentakende følelsesladede spørsmål som mottaker opplever som unødvendige eller meningsløse misforståelser som skyldes mangelfull forståelse av begreper og deres konsekvenser Den første typen misforståelse kan oppstå f. eks. når samtaleparter ikke vil forstå hverandre fordi en av dem ikke aksepterer premissene i utsagnene. Se for deg en muslimsk kvinne som får spørsmål om hvordan det er å komme fra et så kvinneundertrykkende land? Hun blir provosert og følgelig svarer enten” bra” eller et annet irrelevant svar. (ibid) Den andre misforståelsen kan oppstå fordi flere typiske spørsmål som går ut på følelser slik som ”hva tenker du om.. hva føler du om..” oppleves som unødvendige eller meningsløse. Dermed kan det komme svar som ”selvfølgelig får det meg til å føle meg lite verdt” eller ”er ikke det innlysende?” eller ”jeg er en oppegående voksen, ikke et barn”. Det er bred enighet i alle kulturer om at man kan spørre om det meste så lenge man begrunner intensjonen bak spørsmålet, og dersom begrunnelsen anses legitim for mottaker. Poenget er å unngå følelsen av å bli” avhørt”. Den siste misforståelsen er litt mer” prosessuell”; det er en type” rettslig” misforståelse som oppstår grunnet manglende kunnskap, eller tillitt til offentlige organer slik som barnevern, krisesenter og politi. Det handler om at den ikke-norsk-talende part ikke har kunnskap om hvordan en saksbehandling foregår. [2] En samtale kan begynne med at klienten spør om opplysningen kan hemmeligholdes. Til dette svarer både tolk og tolkebruker at de har taushetsplikt. Dette er etter min mening feil svar. Klienten spør om vi kan holde ALT hemmelig i mellom oss, for alltid, uansett hva hun sier. Det er ikke hensikten med taushetsplikten. Etterhvert som samtalen fortsetter og det kommer fram sensitiv informasjon som ofte innebærer vold og trusler mot barn og kvinnen, informerer tolkebruker at det er forhold som må varsles til politiet og at organet har plikt til å handle. Norge har forpliktet seg til konvensjonen om menneskerettigheter og må beskytte individer innen for sitt statsterritorium jfr. EMK. art 1 og 2. Klienten blir sjokkert, føler seg lurt, blir stresset, ber om at opplysningene ikke skal deles med politiet, og stormer ut i desperasjon og frykt for hva som kan være i vente. Alle disse tre misforståelsene er vanskelige, og det er ikke noen fasit svar, men vi ønsker med dette innlegget å gjøre tolkebrukere oppmerksomme på hvordan lite kunnskap om kulturelle forskjeller kan hemme god tolking. Forsamtale og ettersamtale anbefales grunnet økt kunnskap og forståelse. [1] K. Jareg og Zarin Pettersen, Tolke og Tolkebruker – to sider av samme sak s. 90, 96-7 [2] Blogger, Karadag´s subjektive tanker og formuleringer.
Tolkebrukerferdigheter
Ønsker dere økt kompetanse for å skape gode tolkebrukerferdigheter? Våre statsautoriserte og erfarne tolker holder kurs for dere, i hele Norge! Kontakt oss på oppdrag@osttolk.no for et godt tilbud Nå kan du få vår informative tolkebruker manual gratis!
Misforståelser – Tema: Uråd og hvordan kan det løses?
Kommunikasjon er ikke enkelt, og tolkete samtaler foregår i flerkulturell kontekst. Dermed kan det lett oppstå misforståelser mellom parter. I dette innlegget skal vi fokusere på forhold som kan avhjelpes av tolken og tolkebrukeren. Vi skal først se på et eksempel fra retten. I sin dommerblogg, skildrer Rune Lium et rettsmøte slik: “Parten var veldig opptatt av å forklare om sine helseproblemer. Han hadde problemer med underarmen. Den gikk ut hele tiden. Jeg spurte om han mente at den gikk ut av ledd. Ja, det gjorde den. Den gikk ut hele tiden. Det er veldig problematisk og smertefull å gå på do. Han måtte 20 minutter før hvert dobesøk smøre på salve. Jeg begynte å ane uråd, og ba ham om å utdype hvordan underarmen skapte problemer under dobesøk. – å nei, det var ikke underarmen, men tykktarmen”. [1] Nå skal vi ikke dømme denne tolken for hardt. I realiteten kan alle tolker innrømme at de har vært skyldig en slik” feil tolking” minst en gang i løpet av karrieren, inkludert meg selv. (blogger, Karadag). Det skyldes at språk slutter å være kommunikasjonsmiddel, og blir mer eller mindre til et arbeidsredskap for tolker, og dermed hender det at hjernen blander sammen ord som ligner på hverandre. Under et oppdrag skulle jeg beskrive et kunststykke og sa” Dette er trykk-kunst. Motivene ble laget ved hjelp av en spesiell vaffel. – vaffel? ble jeg spurt. – å nei, tolken mente gaffel”. Veldig flau opplevelse, særlig hvis det er mange som hører på og du sier det i mikrofon. [2] Hvis tolken eller tolkebrukeren oppdager misforståelse under en samtale, kan det løses på flere måter. Å be tolken å utdype eller gjenta det gale ordet er en måte å gjøre det på. Videre kan misforståelsen skyldes kulturforskjeller i måten man sier ting på, med andre ord bruk av metaforer og ordspråk. Tolken er kulturinformant om og kyndig på sitt hjemlands kultur og denne rollen kan påtas av tolken ved eget initiativ. La oss sette dette i en kontekst. Pasienten sier” jeg har vondt i hjerte”. Legen undersøker, men ingen feil. Man kan spørre om vondt i hjerte kan bety noe annet i deres kultur f.eks. være trist eller å ha kjærlighetssorg, Tolken kan konstatere dette veldig kort uten å legge til egne begrunnelser. Det holder f.eks. med”ja, hun er trist”. Ikke legg til” hennes mann døde forrige uke så hun sørger over ham”. [3] Et annet eksempel kan f.eks. være det ikke-norsk-talende kunde sier” han er som min lever (organ)”. Det kan spørres om det er en metafor og om det finnes en ekvivalent på norsk eller en forklaring. Tolken, hvis han behersker, kan tolke det som f.eks.” han er mitt hjertebarn”. Tolking er en krevende profesjon. Derfor er det viktig at tolk og tolkebruker samarbeider godt. Kort oppsummert kan tolkebrukeren unngå misforståelser ved å: Stille spørsmål f.eks. ”gikk underarmen ut eller armen ut av ledd?” Gjenta det gale ordet eks. ved hjelp av en spesiell ”vaffel”? Spørre om” uttrykket” betyr det samme på norsk f.eks. ”vondt i hjerte”? Spørre om vedkommen forstår spørsmålet og intensjon bak spørsmålet? Vurdere om svaret passer med spørsmålet. Benytte seg av en kvalifisert tolk. – alltid. Husk at tolkens rolle er kun å tolke! Ønsker du informasjon om kultur, bestill våre kulturveiledere. Vi i Østlandske Tolketjenester hjelper deg med å finne riktig tolk, på riktig nivå til oppdraget. Sammen er vi sterke! [1] Dommerblogg, 25.10.17 http://dommere.blogspot.no/2013/01/tolkeutfordringer-en-historie-fra.html [2] Egen historie av Tyrkisk tolk og blogger, G. A. Karadag [3] K. Jareg og Zarin Pettersen, Tolke og Tolkebruker – to sider av samme sak s. 90-92
Vi feirer 2 års jubileum!
Vi er takknemlige for samarbeidet, og vil takke alle våre kunder, tolker, oversettere og lærere!