Vi har meget god erfaring med oversettelser på flere områder, og mange fornøyde kunder! Du er velkommen til å sende uforpliktende forespørsel til oppdrag@osttolk.no Kundene er fornøyde grunnet: Rask levering (vi er de raskeste i bransjen da vi har døgnbemanning) Godt tilbud God kvalitet Relevant rådgivning Konfidensiell behandling – ivaretar taushetsplikt Statsautorisert oversettelse! Vi tilbyr også tekniske, medisinske og juridiske oversettelser! Disse utføres av oversettere med bakgrunn i samme felt. Som regel kreves slike dokumenter statsautorisert oversettelse: Tinglysning, Fullmakt, skatt, vognkort, førerkort, Kontrakt, vedtekt, adopsjon, karakterer, fagbrev, firma, arv, lege, journal, kursbevis, sertifisering, vigsel, død, separasjon, skilsmisse, navneendring, vitnemål, politiattest, fødselsattest og saksdokumenter. I de fleste land er det krav fra offentlige myndigheter at oversettelse av offentlige dokumenter og attester skal utføres av en statsautorisert oversetter/translatør. Vi anbefaler alltid at dette undersøkes av kunde! Når er det behov for apostille? Dokumenter for bruk i Norden, trenger IKKE apostillestempel, kun notarialbekreftelse! For at et norsk offentlig dokument skal være gyldig i utlandet, må det legaliseres ved å påføre et apostillestempel. Først må dokumentet notarialbekreftes deretter påføres apostillestempelet. Apostillestempel gis av Statsforvalter/Fylkesmann og UD, det bekrefter at underskriften til Notarius Publicus er ekte/gyldig. Når er det behov for noterialbekreftelse? Alle oversettelser som skal legaliseres for bruk i utlandet, må notarialbekreftes av tingretten! Notarius Publicus bekrefter oversetterens underskrift. Ordinær legaliseringsprosess er: Dokumentet bekreftes av notarius publicus (vanligvis tingretten). Deretter legaliserer Utenriksdepartementet dokumentet. Dokumentet bekreftes av den utenlandske ambassaden i Norge i det landet dokumentet skal brukes i. Hvilke dokumenter kan legaliseres? Alle originaldokumenter som er bekreftet av notarius publicus med embetsstempel og signatur eller notarbekreftede kopier. Originale utskrifter fra skattekontorene med signatur og embetsstempel («løvestempel»). Husk å oppgi hvilket land attesten skal brukes i. Dokumenter påført signaturer med stempel fra Statsforvalteren. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter fra handelskamre. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter utstedt på utenlandske ambassader/konsulater i Norge og dersom disse skal brukes i Norge. Utenriksdepartementet kan bekrefte signaturer på dokumenter utstedt på utenlandske ambassader/konsulater i Norge og dersom disse skal brukes i Norge. Utenriksdepartementet legaliserer dokumenter for bruk i alle land som ikke er parter i Haag-konvensjonen om Apostille (se eget avsnitt). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/legalisering-ud/id752911/ Referanser Noen av referansene er oppgitt på forsiden! Vi kan ikke ta med alle da det tar mye plass på nettsiden.
Kan en tolk jobbe som oversetter? Hvordan blir man oversetter?
Tolking skjer muntlig, mens oversetting utføres skriftlig. Det er den grunnleggende forskjellen. Mens tolk-tittelen er ubeskyttet og deles i flere nivåer fra 1 til 5, (og 6 i privat bransje), har statsautoriserte oversettere/translatører fast plass på nivå 4 i samme hierarkiet. Oversetting og tolking er forskjellige også med hensyn til bl.a. presisjon, utdanning, rettskrivingskrav, datakunnskaper, tidsbruk og lønn osv. Det kommer forresten et annet oppdelingssystem på tolkenivåer[1], informasjon om det kommer i senere innlegg. Men tolker kan jobbe med oversetting når det f.eks. er knapphet på oversettere, statsautoriserte translatører er utilgjengelige, eller at oppdragsgiveren anser oppdraget såpass lite komplisert at risikoen for å feil er liten. For de som er spesielt interesserte i å bli statsautorisert translatør og å få bevilling, tilbyr Norges handelshøyskole autorisasjonsprøve i oversetting[2]. Opptaksportalen åpnes i midten av juni og det er lurt å melde seg på rask fordi tilbudet gis så langt eksaminatortallet rekker. Fristen er 1. august, men vær oppmerksom på at det gjelder for både høst19 og vår20 semestrene og du må ha 180 poeng fra høyere utdanning enten fra Norge eller utlandet. Eksamenstilbudet gjelder språkene: Hvert år Engelsk Fransk Spansk Tysk Høst 2019/vår2020 Arabisk Nygresk Polsk Portugisisk Russisk Høst 2020/vår2021 Bosnisk/kroatisk/serbisk Estisk Litauisk Tyrkisk Jeg personlig har tenkt å melde meg på høst 2020 og gleder meg til å fortelle dere alt. For dere som vurderer å søke i år, bør dere begynne med forberedelsene allerede nå. Prøven er todelt; hjemmeeksamen og skoleeksamen. Du har alle hjelpemidler tilgjengelig under begge, unntatt muligheten til å kommunisere med andre under skoleeksamen. Du kan f.eks. bruke nettet, men du kan ikke chatte/maile med en venn. Skoleprøven er delt i 3 temaer: jus, økonomi og teknisk. Jeg[3] har snakket med en som har tatt prøven i fjor og han anbefaler at du kjøper innføringsbøker i disse fagene både på tolkespråket ditt og på norsk på universitetsnivå. I de fleste bachelorprogrammene som tilbys i Norge, starter skolen som regel med et innføringsfag. I innføringsbøkene gis det en forenklet oversikt over innholdet i studiet ditt, og alle termer som brukes i dem vil være relevante under eksamen. Videre vil jeg råde dere å øve dere på norsk rettskriving samt ta en titt på gamle eksamensoppgaver som finnes her[4]. Oversett de norske oppgavene hvis språket ditt ikke finnes. I tillegg lønner deg seg å lese våre tidligere blogginnlegg for tips og kunnskap. Ønsker dere som skal søke – masse lykke til! Kanskje vi sees 🙂 [1] Dette hørte jeg, Gonca Amira Berger under faglunsj for Bergen tolketjeneste 27.03.19 [2] NHH.no om autorisasjonsprøve i oversetting funnet 1.4.19 https://www.nhh.no/institutt/fagsprak-og-interkulturell-kommunikasjon/autorisasjonsprove-i-oversettelse/ [3] Gonca Amira Berger, Blogger, tolk/oversetter, masterstudent i jus [4] Gamle eksamensoppgaver funnet 5.4.19 på: NHH.no https://www.nhh.no/institutt/fagsprak-og-interkulturell-kommunikasjon/autorisasjonsprove-i-oversettelse/
Eksempel fra en tolks arbeidsdag!
”He is gonna be an angry young man someday”.. Jeg skrur av Elvis og går ut av bilen. Det er et individuelt foreldremøte på barneskole. Moren til barnet sitter og venter anspent. Hun kan ikke norsk. Jeg setter meg ned og presenterer min rolle som tolk. Hun blir roligere av å se meg. Det er tydelig at mor og far ikke har god kommunikasjon i mellom seg. Far kan norsk, men forklarer henne ikke noen ting. Jeg overser hans holdninger, og tolker alt som blir sagt, høyt og tydelig. Kontaktlærer kommer inn og er blid som solen, særlig med tanke på temaet som skal drøftes med foreldrene. Slik lyder hennes notater: ”Elev X sliter på skolen, skårer lavest på lese og skrive ferdigheter. X greier ikke matte fordi X forstår ikke oppgaveteksten. X har dårlig arbeidsminne (glemsk). X bør få spesialundervisning, gjerne med egen lærer”. Det som ikke er nevnt i notatene, men som også kommer frem etterhvert er at X får bank av klassekamerater og er utestengt på lekeplassen. X forstår litt norsk, men ikke nok til å forsvare seg muntlig. Mor forteller at det var en dag X kom hjem med blodig ansikt og hender. ”Jeg var fortvilet, sint, og skuffet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. X følte skam/redsel, og ville ikke fortelle hva som hadde skjedd”. Til dette svarer vår lærerinnen at ” det var en krangel som fant sted i fjor. Det går bedre nå, så la oss ikke ta fram det gamle. Vi må bare legge det bak oss og heller fokusere på en plan framover: hvordan X skal lære seg norsk, og sosialiseres med andre barn. Kanskje X kan være med andre elever hjem etter skolen?”. [1] Det er vondt for en mor å høre at det ikke kan gjøres noe. For hva kan hun gjøre? Hva slags rettigheter har man? Hva kommer til å skje med X i framtiden? Kommer X til å utvikle seg normalt? En ting som er sikkert er at X kommer til å måtte leve med disse vonde skoleminnene resten av livet sitt. Det foreldremøtet som skildres ovenfor er ikke et spesielt tilfelle. Dette innlegget er ikke ment som kritikk mot norske skoler men for å vise behov for informasjon og oppfølging. Tolker ser utviklingen med egne øyne. Det er mange gode skoler, mange gode lærere, mange flinke fagfolk som virkelig prøver å hjelpe. Men iblant er man uheldig og da kan det gå galt, lenge. Fordi innvandrere, særlig de fra såkalt tredjeverden, ikke kjenner til sine rettigheter i det norske samfunnet og de havner bak nordmenn, inkludert deres barn. Veiledningen og rådgivingen er ikke tilrettelagt for dem særlig på skolefronten og vi, tolker, har plikt til å IKKE blande oss inn. Moren til X kommer bort til bilen min etter møtet. Hun vil spørre om møte, men jeg avbryter henne og sier det er forbudt for meg å komme med egne meninger. Men jeg tenker på møtet og får det ikke ut av hodet. For hvordan går det med innvandrere og deres barn på skolen egentlig? SSB[2] har en rapport som omhandler akkurat dette temaet. (Dersom du ikke liker å lese lange tekster – se heller på diagrammer ved å trykke på linken i fotnotene.) Forskjellene mellom barna er særlig synlig på nasjonale prøver som går på testing av kunnskaper innen norsk, regning og engelsk. Resultatene fra 2016 viser at både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre skårer lavere enn øvrige elever på fleste prøvene. Prestasjonforskjellene påvirkes også av faktorer som hvor man kommer fra, foreldrenes utdanningsnivå, økonomi, botid i Norge, og kjønn. Barn av foreldre fra europeiske land skårer høyere enn de andre nasjonene. Det samme gjelder for barn av høyere utdannede foreldre. Videre er det flest kvinnelige studenter på høyere utdanning, uansett bakgrunn. Men det som er kanskje mest interessant er at innvandrere er overrepresentert i masterstudier som farmasi og tannlege. Mange er flinke til å arbeide hardt, løsningorienterte, samfunnsengasjerte og har høye mål – mens mange faller utenom grunnet lite/mangel på informasjon. Alle har ansvar for å skape god forståelse gjennom god informasjon, både det offentlige og deres klienter/brukere/pasienter. Likestilling er ikke bare et politisk mål som hviler på myndighetenes tiltak, men noe vi alle burde kjempe for i ulike kontekster! Sammen er vi sterkere! [1] [1] Blogger, G. A. Karadag om egne tolk-opplevelser skrevet i anonymisert form [2] SSB rapport om innvandrere og deres barn i skolen: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen
FORMELL KOMPETANSE – NIVÅ 1 TIL 5
Tolker har variert bakgrunn iht. yrke og utdanning. Men selve yrkestittelen er per dags dato ubeskyttet, og i praksis kan hvem som helst tolke. Det er derfor viktig å forsikre seg om at du som kunde får kvalifiserte tolker og oversettere. På tolkeportalen finner man tolker som er godkjent av det offentlige. Dette er samlingstedet for offentlig kvalifiserte tolker. Her kan man se at tolkenes kompetanse er inndelt i fem kategorier, med nivå 1 som er det høyeste. På Translatørportalen finner man alle statsautoriserte oversettere, noen av disse er også inkludert i Tolkeportalen og har nivå 4. Det er mange språk hvor det mangler tolker i alle nivåer, men i fremtiden vil det bli flere da utdanningstilbudet har økt betraktelig det siste året. Vi samarbeider med tolker i alle nivåer og statsautoriserte oversettere. Ved forespørsler gir vi anbefalinger i nivå samtidig som kunden har mulighet til å bestille tolk med spesifikt nivå. Nedenfor gjør vi rede for de ulike nivåene slik at du lettere kan bestemme tolkens nivå! Nivå 5 – Tolker med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring Dette oppnås ved å gjennomføre en muntlig eksamen med tilfredsstillende resultater, og delta i seminaret ”Tolkens ansvarsområdet” (TAO). Man trenger ikke å starte på nivå 5, men det er som regel utgangspunktet for mange som ønsker dokumentasjon på sine språkferdigheter. Nivå 4 – Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring Denne gruppen jobber hovedsakelig med skiftelig materiale og har lengre språkutdanning og/eller oversettereksamen fra NHH. Statsautoriserte translatører som er registrert i Translatørportalen. Nivå 3 – Tolker med tolkeutdanning Dette oppnås ved å ta årstudium ved HIOA «Tolking i offentlig sektor». Dette nettstudiet gir 30 studiepoeng. Nivå 2 – Tolker med statsautorisasjon Denne bevillingen oppnås ved å bestå en muntlig og skriftlig autoriseringseksamen, her testes også tolkens kunnskap om det norske samfunnet. Nivå 1 – Tolker med statsautorisasjons og tolkeutdanning Denne kategorien er en blanding av nivå 3 og 2. Disse statsautoriserte tolkene har bevilling fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og minst 30 studiepoeng. Minst fordi det finnes også muligheter for videreutdanning innenfor tolking uten at det påvirker nivået. Utenom disse kategoriene finnes det også nivå 6; tolker uten formell utdanning Tolkebyråer har plikt til å holde kurs for sine tolker. Innholdet i våre kurs er: Tolkens etiske retningslinjer og taushetsplikt Nøytralitet, habilitet, uforsvarlig tolking Tolketeknikk Innføring i ulike settinger hos politi, helse, asyl og barnevern Dokumentoversettelser Språkkompetanse, kontinuerlig forbedring og teknikker Tilbakemelding og kvalitetssikring Da etterspørselen i markedet har vært større enn antall tolker, har tolkene deltatt på slike kurs og oppnådd god kompetanse basert på erfaring over tid. Det kan være flere grunner til at en tolk ikke er registrert på nivå 5: rullering av språk som tilbys (HiOA har intensivert tilbudet betraktelig i det siste), mangel på offentlig dokumentasjon for språkferdigheter, eller mangel på skriftlige ferdigheter.
Telefontolk
Telefontolking – Hvordan forbereder tolken seg? Telefontolking utføres ved at kunden ringer tolken (som regel) ved avtalt tid og slår på høyttalere slik at alle i rommet kan høre tolken og omvendt. Mange tolker syns dette er mer utfordrende enn oppmøte. Slik forbereder tolken seg til telefontolking: Fysisk forberedelse: i god tid før avtalt tidspunkt, sitter tolken klar ved telefonen. Tolken er alene i rommet (pga. taushetsplikten), forsikrer seg om å ikke blir forstyrret mens tolkingen pågår. Tolken låser døra, har papir og pen klar, slår av internett på mobilen, bruker gjerne hodetelefoner. Tolken kan ha PC, ordbøker klar i nærheten (f eks. Norsk-tyrkisk og Tyrkisk-Norsk). Tolken kan også benytte seg av begrepsliste fra Østlandske tolketjenester som hjelpemiddel for fagterminologi. Etter oppdraget oppdateres begrepslisten ved behov. Mentalt forberedelse: basert på hvor u/erfarenhet hos tolken, må man bruke tiden før tolkingen til å tenke over temaet. Det vil si at man må på forhånd ha tenkt på de vanlige ord i konteksten som antakelig må tolkes. For eksempel vet tolken at samtalen foregår hos en helsesøster, og at det gjelder vaksinering. Tolken må derfor ha satt seg godt inn i terminologien for de vanlige barnesykdommene som meslinger, vannkopper, røde hunder, polio, osv. Kvinnelige kunder ha flere spørsmål ang. for eksempel prevensjon. Tolken må kunne ord som kondom, p spiral, p ring, menstruasjon, befruktning etc. Tolkens jobb blir mye lettere dersom kunder beskriver med stikkord temaet for tolkingen ved oppdragsforespørsel. ”Legebesøk” er ikke nok. Kunden kan gjerne skrive ”tarmsykdommer”, ”kvinnesykdommer”, ”vaksinering”, ”prevensjon”, ”graviditet”, osv. Viktig å huske at tolken ofte ikke har samme utdanning/bakgrunn som kunden. Under oppdraget: Tolken presenterer seg med sitt personlige tolkID, og bekrefter sin tolkerolle (taushetsplikt og nøytralitet) på begge språk. Ved avslutning takker partene for oppdraget. Alt av notater makuleres øyeblikkelig. Fy-fy oppførsel: Et telefonoppdrag skal aldri utføres i nærvær av andre mennesker. Tolken må ikke miste konsentrasjonen. I oppdrag som varer 2 timer eller mer, har tolken lov til en pause 5-10 min etter hver time for å gjenoppfriske konsentrasjonen, drikke vann og lignende.
God innsats gir resultater!
Gjennom hardt arbeid siden oppstart har vi sammen oppnådd gode resultater! Vi er ydmyke og setter stor pris på all samarbeid og støtte fra både lojale kunder og tolker. Det blir spennende å følge utviklingen videre, vi skal fortsette med det gode arbeidet!
Velkommen til oss!
Vi har nettopp hatt tolkekurs med mange deltakere. Dette kurset ble holdt av to erfarne tolker med innhold: Tolkens etiske retningslinjer og taushetsplikt Nøytralitet Habilitet Uforsvarlig tolking Tolketeknikk Innføring i ulike settinger hos politi, helse, asyl og barnevern Dokumentoversettelser Språkkompetanse og kontinuerlig forbedring og teknikker Tilbakemelding og kvalitetssikring Meget lærerik og sosial dag, vi ser frem til neste kurs!